Jeg blir glad langt inn i hjerterota av debattinnlegget i Aftenposten skrevet av Joron Pihl, professor, og Ingebjørg Tonne, førsteamanuensis, fra avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. De mener nemlig at biblioteket er ei skattekiste for skole og utdanning!

“Bibliotek er en ressurs og samarbeidspartner for skolen. Dette krever en kraftig opprustning og utbygging av folkebibliotek og skolebibliotek.

(…)

Men i Norge er det ikke engang krav om at hver skole skal ha et skolebibliotek. En undersøkelse av skolebiblioteker i 2007 viste at gjennomsnittlig bemanning på skolebibliotekene i Norge var 5,4 timer pr. uke. Dette er en skandale! Hver skole bør ha et godt skolebibliotek som fungerer som et læringssenter for elever og lærere. Da må skolebiblioteket være bemannet hele skoletiden – gjerne lenger – med bibliotekar eller lærer med skolebibliotekutdanning. Et godt skolebibliotek er en døråpner til folkebiblioteket. Folkebiblioteket er en uvurderlig samarbeidspartner for skolebiblioteket.”

Jeg blir glad, ikke fordi det står så dårlig til med skolebibliotekene mange steder i landet, men at det er lærerne som nå tar til orde! Kjempeflott!

Da jeg var yngre skrev jeg masse dikt. På ett eller annet tidpunkt tror jeg at jeg mistet inspirasjonen, i hvert fall delevis. I de siste årene har det vært lite skriverier på den lyriske fronten, men i dag skriblet jeg ned noen linjer… Litt usikker på resultatet, og ikke minst på språket. Men her er det da, altså. Et lite dikt, from yours truly…

SOMMARMINNE

Berre oss.
Berre oss og natta.

Har du det sånn noen ganger at når du ligger og leser om kvelden, så hender det at du tenker at du bare skal lese litt til, og så plutselig oppdager du at det er langt på natt? Der har du ligget og lest og helt glemt bort tiden, og da du sjekker klokka ser du at du burde ha sovet for lenge siden? Det hender definitivt meg! Og det hendte meg i natt. Klokka var rukket å bli nærmere fire da jeg slukket lyset og la meg til å sove, og da måtte jeg tvinge meg selv. Heldigvis starter jeg ikke på jobb før klokka tre i dag, så jeg har god tid til å tylle i meg noen kopper kaffe og kanskje lese litt videre, hvis jeg tør… Tenk om jeg glemmer å gå på jobb?

Hans Petter Laberg: bibliotekar, blogger og, ikke minst, forfatter av barne- og ungdomsbøker. Født på Frankrikes nasjonaldag i 1966, uten at han bærer større preg av dét, i følge ham selv.

La oss starte med begynnelsen: Har det at du ble født mens Vietnamkrigen pågikk på noen måte påvirket deg?

Nei, det hadde overhode ingen påvirkning. Når jeg tenker på det i dag, var jeg faktisk ikke spesielt bevisst på at Vietnamkrigen foregikk i det hele tatt. Det ble sikkert snakket om det på nyhetene, men de fulgte jeg ikke med på. Det var heller ting på det personlige plan som opptok meg. Egentlig var jeg temmelig apolitisk til langt opp i ungdommen. Det nærmeste jeg da kom var at noen forsøkte å få meg med i en studiering for Unge Venstre (som var partiet for nittedalsraddiser på den tida) da jeg gikk på videregående, men jeg klarte alltid å snike meg unna.

Er det noen bøker du husker spesielt godt fra barndommen din?

Jeg hadde en mor som leste for meg og brødrene mine, og det gikk jo selvfølgelig mest i Anne-Cath Vestly. Dessuten oppdaget jeg etter hvert Hardy-guttene og det var vel omtrent da jeg begynte å sluke bøker. Og har fortsatt med det.

Når fant du ut at du ville skrive bøker?

Det var vel på ungdomsskolen, så vidt jeg husker. Jeg skrev i hvert fall alltid ekstremt lange norskstiler (til min lærers fortvilelse, som jo måtte rette stilene, og språket mitt var vel ikke akkurat feilfritt), og fant etter hvert ut at en eller annen gang skulle det komme en bok. Så jeg begynte å skrive dikt på videregående, samlet dem til et manus og sendte dem av gårde til et forlag. Manuset ble refusert, men et av diktene har dukket opp seinere i en av bøkene mine, HoneyBunny, og det lød i sin helhet:
Dette er viktig: / Her spikres bøtene fast til frontrutene

Hvorfor har du valgt å skrive for barn og ungdom?

Det var en rein tilfeldighet. Jeg hadde sendt inn manuskripter til voksenavdelingene på flere forlag i nesten ti år. Det var tre-fire romaner, et par diktsamlinger og noe kortprosa, men det eneste jeg noen gang hadde klart å få på trykk var et par dikt i lokalavisa + en novelle i Vinduet. Så utlyste Cappelen en konkurranse om å skrive beste kjærlighetsroman for ungdom, der førstepremien var 100 000,- & bok i ungdomsbokklubben. Så da satte jeg meg ned og begynte å skrive, og til slutt hadde jeg skrevet en historie om kjærlighet. Jeg hadde ingen forhåpninger om at de ville være interessert i den, men etter noen måneder kom det et brev i posten om at jeg hadde vunnet hele greia.

Jeg tror egentlig at de hadde en mistanke om at Hans Petter Laberg var et pseudonym. Vigdis Hjort (som satt i juryen) fortalte meg i hvert fall at hun hadde sjekket med medlemslista til DnF for å finne ut hvilken lesbisk forfatter som kunne ha skrevet boka.

Jeg er fremdeles ikke sikker på hvorfor jeg skriver for ungdom. Det er vel et eller annet med den tida i livet som appellerer til meg. Det at man ikke liker noe, men ELSKER det, og man misliker ikke noe, man HATER det. Det er en periode av forvirring (som blir litt mindre med årene, men som heldigvis aldri går over) som jeg liker å skrive om. Og så liker jeg det med ungdom at de er direkte. Nesten for direkte noen ganger, men det tåler man.

I 1996 fikk du 1. pris i Cappelens konkurranse om beste kjærlighetsroman for ungdom for din roman Biter av en historie, din første utgitte roman. Har dette vært med på å inspirere deg til videre skriving?

Førstepremien inspirerte meg ikke i det hele tatt. Det den førte med seg var at fikk skrivesperre. Eller det hadde to grunner: jeg bodde i Oslo på den tida og mislikte det. Pendling til og fra jobb, stress og mas det fungerte ikke. Og så merket jeg at jeg hadde lagt lista veldig høyt for meg selv. Jeg hadde skrevet en bok som vant første premie i en konkurranse. Hvordan topper man det? Så det tok en stund før jeg skrev igjen.

Hans Petter Laberg i sin skrivehule. (Foto: Hans Petter Laberg)

I fjor kom du med din siste roman så langt, HoneyBunny. Hva er det som gjør at Steinar faller for ei jente som HoneyBunny, som egentlig er så totalt forskjellig fra ham?

En avis hadde denne overskriften i sin anmeldelse av HoneyBunny: Snille gutter liker slemme jenter.

Det fungerer jo andre veien også. De fleste jenter liker slemme gutter. Ekstremt frustrerende for oss som forsøker å være greie.

Grunnen til at han faller for henne (eller hun bestemmer seg for at han skal falle for henne) er nettopp det du skriver i spørsmålet ditt: hun er så forskjellig fra ham. Og hun er direkte. Dessuten har han et eller annet sted inne i seg et behov for å bli tatt i nakkeskinnet og ristet hardt og lenge. Og hun fungerer jo også som en slags katalysator for ham når det gjelder hva han gjør i boka, med tanke på faren osv osv.

Kan vi vente oss en ny roman snart?

Tror ikke at verden holder pusten mens den venter på en roman fra meg, men jeg jobber på noe som jeg ikke aner hva blir til. Kanskje jeg også blir ferdig med den en gang. Det går i hvert fall framover. Sakte. Men som en god venn av meg har sagt et par ganger: Det SKAL gå sakte.

Tusen takk til Hans Petter Laberg for intervjuet, som har blitt gjort på e-post da han befinner seg på en ganske annen kant av landet enn undertegnede.

Violetta skymningar…

Violetta skymningar bär jag i mig ur min urtid,
nakna jungfrur lekande med galopperande centaurer…
Gula solskensdagar med granna blickar,
endast solstrålar hylla värdigt en ömsint kvinnokropp…
Mannen har icke kommit, har aldrig varit, skall aldrig bli…
Mannen är en falsk spegel den solens dotter vredgad kastar mot klippväggen,
mannen är en lögn, den vita barn ej förstå,
mannen är en skämd frukt den stolta läppar försmå.

Sköna systrar, kommen högt upp på de starkaste klipporna,
vi äro alla krigarinnor, hjältinnor, ryttarinnor,
oskuldsögon, himmelspannor, rosenlarver,
tunga bränningar och förflugna fåglar,
vi äro de minst väntade och de djupast röda,
tigerfläckar, spända strängar, stjärnor utan svindel.

av Edith Södergran

Denne boka kan sies å ha vært en av disse insisterende bøkene. Stadig dukker den opp, både her og der, og nå har jeg endelig fått lest den.

Noen ganger er jeg utrolig enkel: Allerede på en av de første sidene i boka var jeg solgt:

“- Daniel, det du skal få se i dag, kan du ikke fortelle til noen. Ikke engang din venn Tomás. Ikke til noen.

(…)

Vi fulgte etter oppsynsmannen gjennom slottskorridoren og kom til en stor, rund sal der en skinnbarlig basiliska av mørke henlå under en kuppel gjennomhullet av lysbunter som hang ned fra det høye. En labyrint av hyller stappfulle av bøker tårnet seg opp fra gulvet og helt til topps og tegnet en bikube med et nett av tunneler, trapper, avsatser og broer som skapte en fornemmelse av et gigantisk bibliotek med en umulig geometri. Jeg så måpende på far. Han smilte og blunket til meg.
- Daniel, velkommen til De glemte bøkers kirkegård.”

Dette var faktisk nok til at jeg ble hodestups forelsket i boka. Og resten skuffet ikke!

Dette er fortellingen om Daniel, snart 11 år, er med sin far til De glemte bøkers kirkegård. Der finner han ei bok, Vindens skygge, skrevet av den mystiske forfatteren Julian Carax. Det viser seg at boka Daniel har funnet ser ut til å være den siste som er igjen, og at flere samlere kunne tenke seg å eie den i samlingen sin. Han mottar flere tilbud om å selge boke til en god slump penger, men han er så begeistret for historien at han hver gang takker nei.

Ettersom Daniel blir eldre, blir han mer og mer besatt av trangen etter å finne ut mer om denne mystiske Julian Carax. Historien blir bare mer og mer komplisert, og mystiske ting starter å hende rundt Daniel.

Boka er vakkert skrevet, og oversettelsen er god. Det er en gripende fortelling, og boka er slettes ikke lett å legge fra seg når man først er i gang med den.

Den fikk også gode anmeldelser da den kom ut, og her er noen uttalelser man har kunnet finne i avisene:

“Stort om litteratur og kjærlighet

(…)

Den kan også leses på flere plan, fra en ren spenningsbok til en mer avansert litterær kjærlighetserklæring til all verdens bøker, med referanser til annen litteratur på så å si hver eneste side.”
- VG

“Bok for bokormer

Det er lett å skjønne hvorfor «Vindens skygge» ble den store boksensasjonen i Spania da den kom ut der for to år siden.”
- Dagbladet

“Mylder av frydefulle mysterier

(…)

“Vindens skygge” er en god, gammeldags underholdningsroman fra bestselgerlistene i flere europeiske land, et riktig saftig lesestykke.”
- Aftenposten

Denne fant jeg hos Psykolade, og jeg tillot meg å stjele den.

The BBC believes most people will have only read 6 books from this list. Copy the list into your own blog. Look at the list and put ‘x’ after those you have read. Delete ‘x’ from any you have not read.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen x
2 The Lord of the Rings – JRR Tolkien x
3 Jane Eyre – Charlotte Bronte x
4 Harry Potter series – JK Rowling x
5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee x
6 The Bible x (Okei, kanskje ikke hele, men store deler av den)
7 Wuthering Heights – Emily Bronte
8 Nineteen Eighty Four – George Orwell
9 His Dark Materials – Philip Pullman
10 Great Expectations – Charles Dickens
11 Little Women – Louisa M Alcott
12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy
13 Catch 22 – Joseph Heller (Har forsøkt flere ganger, men ga til slutt opp…)
14 Complete Works of Shakespeare (nei, men jeg har lest flere av hans verker)
15 Rebecca – Daphne Du Maurier
16 The Hobbit – JRR Tolkien x
17 Birdsong – Sebastian Faulk
18 Catcher in the Rye – JD Salinger x
19 The Time Traveller’s Wife – Audrey Niffenegger x
20 Middlemarch – George Eliot
21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell
22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald x
23 Bleak House – Charles Dickens
24 War and Peace – Leo Tolstoy
25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams
26 Brideshead Revisited – Evelyn Waugh
27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky
28 Grapes of Wrath – John Steinbeck
29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll x
30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame
31 Anna Karenina – Leo Tolstoy
32 David Copperfield – Charles Dickens
33 Chronicles of Narnia – CS Lewis x
34 Emma – Jane Austen x
35 Persuasion – Jane Austen x
36 The Lion, The Witch and The Wardrobe – CS Lewis x
37 The Kite Runner – Khaled Hosseini x
38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres
39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden
40 Winnie the Pooh – AA Milne x
41 Animal Farm – George Orwell x
42 The Da Vinci Code – Dan Brown x (Søppelbok)
43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez
44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving
45 The Woman in White – Wilkie Collins
46 Anne of Green Gables – LM Montgomery x
47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy
48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood
49 Lord of the Flies – William Golding
50 Atonement – Ian McEwan
51 Life of Pi – Yann Martel
52 Dune – Frank Herbert
53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons
54 Sense and Sensibility – Jane Austen x
55 A Suitable Boy – Vikram Seth
56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon x (Okei, jeg er ikke ferdig med den enda, men har ikke så mye igjen av den…)
57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens
58 Brave New World – Aldous Huxley
59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon
60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez
61 Of Mice and Men – John Steinbeck
62 Lolita – Vladimir Nabokov
63 The Secret History – Donna Tartt
64 The Lovely Bones – Alice Sebold x
65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas
66 On The Road – Jack Kerouac
67 Jude the Obscure – Thomas Hardy
68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding x
69 Midnight’s Children – Salman Rushdie
70 Moby Dick – Herman Melville
71 Oliver Twist – Charles Dickens
72 Dracula – Bram Stoker x
73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett x
74 Notes From A Small Island – Bill Bryson x
75 Ulysses – James Joyce
76 The Inferno – Dante (Jeg har lest avsnitt, men det teller neppe)
77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome (Leste de første 50-100 sidene, men så strandet jeg…)
78 Germinal – Emile Zola
79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray
80 Possession – AS Byatt
81 A Christmas Carol – Charles Dickens
82 Cloud Atlas – David Mitchell
83 The Color Purple – Alice Walker x
84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro
85 Madame Bovary – Gustave Flaubert
86 A Fine Balance – Rohinton Mistry
87 Charlotte’s Web – EB White
88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom
89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle
90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton
91 Heart of Darkness – Joseph Conrad
92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery x
93 The Wasp Factory – Iain Banks
94 Watership Down – Richard Adams
95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole
96 A Town Like Alice – Nevil Shute
97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas
98 Hamlet – William Shakespeare x
99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl x
100 Les Miserables – Victor Hugo

Etter en kjapp opptelling blir det 31. Hah, det er langt flere enn 6! Dessuten er noen av dem på “skal lese”-lista mi. Hvor mange har du lest?

Her i helgen var jeg på besøk hos noen venner som har ei lita tulle på 2 1/2 år. Som seg hør og bør kan småfolk i den alderen ha sterke meninger om så mangt, og noen ganger vet de kanskje ikke hva de vil eller alt blir bare feil og de blir et fyrverkeri av hyl og skrik, sinne, snørr og tårer. Selv var jeg så heldig å få overvære en slik seanse i mine venners hjem. Volumet var enormt, og det kunne ha vært interessant å vite hvor mange desibel det var snakk om…

Det var ikke før mor i huset sa til sin håpefulle at “Hvis du roer deg og blir helt stille nå, så skal jeg lese Au-boka til deg…” på en helt rolig og balansert måte at volumet dempet seg. Brått ble det stille, og den vesle svarte ivrig ja. Toåringen nærmest løp til bokhylla for å finne boka, og satte seg godt til rette i mammas fang, og ble lest for. Det var med andre ord å blir lest for som var den magiske oppskriften i dette tilfellet, og både smårolling og besøkende koste seg med høytlesing.

Hei, jeg heter Elin, og jeg er avhengig…

I går leste jeg ut New Moon av Stephenie Meyer. Bakerst i boka var starten på bok nummer tre i serien, den populære Twilight-serien. I dag forsøkte jeg å få fatt i Eclipse, som bok nummer tre heter, siden jeg faktisk ikke klarer å vente til den blir ledig på biblioteket, selv om jeg nå står som nummer én på ventelista.

Med andre ord: Jeg innrømmer min avhengighet. Jeg er avhengig av Twilight-serien. Sjeldent er bokserier så altoppslukende, og det hender ikke ofte at jeg kan sitte timesvis i strekk og lese uten å egentlig merke at tiden flyr avgårde…

I dag skulle jeg derfor haste ned i bokhandlen og se om den var inne. De var utsolgt. Overalt var de utsolgt! Nei og nei, hva skulle jeg gjøre? Jo, jeg må nok pent vente. Heldigvis reiser jeg en snartur til Tigerstaden i morgen, og jeg har en tilgodelapp hos Norli, så jeg vet hvor jeg kommer til å gå med det samme jeg ankommer storbyen…

En figur i poesi er et billedlig uttrykk på setningsnivå. Noen viktige figurer er:

Allegori
Å uttrykke noe på ett plan som viser entydig til ett annet kalles allegori. Dette er også kalt gjennomført billedlig framstilling eller utvidet metafor.

Anafor
Dette er en gjentagelse av samme ord ved begynnelsen av linjer eller setninger som følger etter hverandre.

Antitese
Kort sagt en sammenstilling av motsetninger. Brukes ofte for å understreke et paradoks.

Ironi
En uttryksmåte der det skinner igjennom en motsetning mellom det man sier og realiteten eller det man faktisk egentlig mener.

Retorisk spørsmål
Hvis man stiller et spørsmål der svaret er implisert, gitt eller det ikke forventes et svar, kalles det et retorisk spørmål.

KILDE

Janss, Christian. (2003). Lyrikkens liv : innføring i diktlesning / Christian Janss | Christian Refsum. – Oslo : Universitetsforlaget. – ISBN 82-15-00062-2