Skip to content

Av en annen verden

Elin Bekkebråten Sjølie skriver om litteratur og bøker.
  • Bokbloggturné
  • Kontakt
  • Litteraturrelatert
  • Om Elin
  • Viktig om kommentarer

Feriemodus.

9 aug
meta

Jeg er på ferie. Jeg leser mindre enn vanlig, men leser. Dagene fylles med mange fine aktiviteter, og jeg forsøker å skrive om det hver dag. Hvis du vil lese, finner du det på Syslerier, den andre bloggen min.

Det jeg forsøker si er: Jeg lar denne bloggen ta ferie til jeg er hjemme igjen. Men da lover jeg å skrive noe fornuftig. Kanskje henter jeg inspirasjon fra ferien, kanskje skriver jeg om noe helt annet som har med bøker å gjøre. Til det: Nyt sommeren!

Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie
2. august 2010: Jeg sitter på Alta flyplass og venter på flyet som skal ta meg sørover…

Dikt på en fredag.

6 aug
lyrikk

Dagens dikt blir litt annerledes. Det blir i ånd med hvor jeg befinner meg, og en islandsk kvinne jeg virkelig liker…

ARMY OF ME

Stand up
you’ve got to manage
I won’t sympathize anymore

And if you complain once more
you’ll meet an army of me

You’re alright
there’s nothing wrong
self-sufficience please!
and get to work

And if you complain once more
you’ll meet an army of me

You’re on your own now
we won’t save you
your rescue-squad is to exhausted

And if you complain once more
you’ll meet an army of me

Fra Post av Björk.

Tips til alle som besøker Reykjavík.

5 aug
ymse om bøker

De fleste har sikkert merket at det er stille her på bloggen for tiden. Jeg er på ferie, og da må jeg innrømme at bokblogging ikke prioriteres. Men det betyr ikke at min interesse for bøker har tatt ferie. I går var jeg på en (permanent) utstilling i þjóðmenningarhúsið (Kulturhuset, eller Det Nasjonale Senteret for Kulturarven). Her kan man nemlig se på gamle håndskrifter fra middelalderen, både lovbøker og kristne tekster. I tillegg finner man historier, dikt og beretninger som kaster lys over det nordiske folks historie.

Dette er noe enhver bokelsker som besøker Sagaøya bør få med seg. Siden jeg var der på en onsdag var det gratis entré, så jeg vet ikke hvor mye det egentlig koster ellers. Dog tror jeg det absolutt er verdt pengene. Adressen er Hverfisgata 15, sentralt i Reykjavík.

Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie

Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie

Det var en gang: Publisert i bok i 1994.

2 aug
egenprodusert

I 1994 var jeg 20 år, og sammen med en rekke andre unge mennesker fra Hedmark var jeg med og fikk utgitt noe jeg hadde skrevet i bokform. To av diktene mine kom med i Hedmarks ungdom forteller:

Drømmer

Toner fra en
glemt tid
kaster blodrøde
skygger inn
i et kaos
av stjernestøv.

Håpløshet.

Korte, tunge skritt
mot et lys som
ikke fantes likevel.

Diktene er © Elin Bekkebråten Sjølie.

Single in the City av Michele Gorman.

1 aug
bokomtale

Jeg må innrømme at jeg gikk til innkjøp av Single in the City av Michele Gorman etter å ha lest en spalte av henne i et britisk magasin. Jeg syntes innlegget i Cosmopolitan var ganske morsomt og tenkte som så at kanskje boka hennes også var det (den hadde sånn “er nå aktuell med…”-note under selve spalteinnlegget). Jeg hadde vel egentlig ikke de største forventningene til boka, dermed kunne jeg heller ikke bli veldig skuffet.

Single in the City

Amerikanske Hannah har forlatt venner og familie for å følge drømmen. Hun flytter til London for å finne drømmetypen, drømmejobben og drømmevennene. Men hun er definitivt ikke forberedt på hva som venter henne, og hun forstår raskt at det er enklere sagt enn gjort. Etter noen litt haltende forsøk finner hun omsider et sted å bo (sammen med tre australere som er vanskelige å forstå, og som er glade i en fest – det første de gjør da hun flytter inn på rommet sitt en søndag morgen er å dra henne med til “The Church”, som er alt annet enn en søndagsmesse), hun får seg jobb på en litt tvilsom måte, og hun finner også en håndfull venner.

Boka er underholdende og lett å lese. Det eneste jeg syntes var litt irriterende var alle fotnotene med forklaringer på en hel del man gjerne kanskje visste fra før, eller kunne ha gjettet seg til. Men kanskje forfatteren, som selv er amerikaner bosatt i London, gjør dette utifra erfaring? Jeg lar tvilen komme henne til gode, men personlig hadde jeg klart meg uten.

Jeg skal ikke påstå dette er stor litteratur på noen måte, men for de av oss som har bodd i Storbritannia eller vært mye i London (eventuelt begge deler), kan nok nikke gjenkjennende til enkelte observasjoner. Boka er med andre ord absolutt verdt tiden den tar å lese, men vil nok ikke nå opp på årets “topp 10″ heller.

Kate Bush: “Wuthering Heights”

1 aug
lyrikk

“Wuthering Heights” var den britiske sangerens debutsingel fra henes første plate The Kick Inside, som kom ut i 1978. Den ble deretter utgitt på nytt i 1986, på “best of”-plata The Whole Story. Sangteksten er basert på romanen med samme navn skrevet av Emily Brontë.

Wuthering Heights, eller Stormfulle høyder som den heter på norsk, regnes i dag som en klassiker innen britisk litteratur. Historien om Heathcliff og stesøsteren Catherine er dessuten blitt kjent gjennom flere filmatiseringer. Best kjent av disse er muligens versjonen fra 1939, med Laurence Olivier i rollen som Heathcliff.

Kate Bush’ sang er i hvert fall nydelig, så her er den:

Wuthering Heights

av Kate Bush

Out on the wild and windy moors
We’d roll and fall in green.
You had a temper like my jealousy:
Too hot, too greedy.
How could you leave me,
When I needed to possess you?
I hated you. I loved you, too.

Bad dreams in the night.
You told me I was going to lose the fight,
Leave behind my wuthering, wuthering
Wuthering Heights.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Ooh, it gets dark! It gets lonely,
On the other side from you.
I pine a lot. I find a lot
Falls through without you.
I’m coming back, love.
Cruel Heathcliff, my one dream,
My only master.

Too long I roam in the night.
I’m coming back to his side, to put it right.
I’m coming home to wuthering, wuthering,
Wuthering Heights,

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Ooh! Let me have it.
Let me grab your soul away.
Ooh! Let me have it.
Let me grab your soul away.
You know it’s me–Cathy!

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.
Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Heathcliff, it’s me, your Cathy, I’ve come home. I’m so cold,
let me in at your window.

Lesebrett eller ikke?

31 jul
lesebrett og e-bøker

Jo mer jeg tenker på det, jo mer har jeg lyst på et lesebrett. Først og fremst for å kunne lese PDF-filer. Dokumenter av faglig art kan være ganske omfattende, og ikke bare er det tungvint å drasse på en haug papirer, men det vil antakelig være mer miljøvennlig også, eller hva?

Når det gjelder e-bøker er jeg litt ambivalent. Jeg ser fordeler som mindre vekt, at man kan få bøkene kjapt og alt det der. Desverre er vel utvalget dårligere og ofte dyrere enn så lenge. Tror jeg, da? Jeg skal ikke påberope meg å være ekspert.

Mens jeg tygger på tanken om å kjøpe lesebrett er det mange ting å ta hensyn til: pris, størrelse, levetid på batteri, bare for å nevne noen. Jeg har selvsagt lest Eirik Newts “Hvilken leseplate bør du velge?”, men dette med lesebrett er i svimlende utvikling… Nok en faktor som kan gjøre det litt forvirrende for en stakkar.

Som sagt: Jeg har ikke bestemt meg for verken det ene eller det andre enda, men kom gjerne med råd og vink. Alle tips og advarsler tas imot med takk!

Dykk i arkivet…

31 jul
egenprodusert

Igjen har jeg tatt en kikk på dikt jeg har skrevet. Desverre har jeg mistet oversikt over hvilke dikt jeg skrev når, men her er nok et dikt jeg skrev på et eller annet tidspunkt:

Himmelhav

Jeg seiler mot
et himmelhav
hvor stjerner er øyer
der mine drømmer
kan gå i land.

© Elin Bekkebråten Sjølie

Leselørdag: en oppdatering.

31 jul
ymse om bøker

Som jeg nevnte i går, deltar jeg i lesemaraton. Jeg har regnet ut at hvis man skal kunne nå 24 timer på 7 dager må man lese i gjenomsnitt ca 3 1/2 time hver dag. Det er jo overkommelig selv når man jobber. Jeg er overbevist om at en del tilbringer minst like mye tid foran fjernsynsapparatet hver dag. Er det ikke da bedre å lese?

I går klarte jeg akkurat kvoten. Mest fordi jeg begynte å skrive en bokomtale og gjorde en del andre ting. Jeg håper at jeg skal komme meg godt over de 3 1/2 timene i dag, siden jeg tross alt snart reiser på ferie. Så langt i dag har jeg lest tilsammen 2 timer. Kanskje ikke så mye, men jeg gjør som sagt andre ting også.

Jeg fant forøvrig at en fin ting kunne være å kombinere lunsj og lesing med det at det er så fint vær i dag. Det er ikke ofte gradestokken viser over 20 grader i skyggen, så når vi har en slik dag kan vi ikke bare sitte inne. Derfor tok jeg meg en butikktur og kjøpte inn mat og drikke til en aldri så liten balkongpiknik. Det var riktig deilig å sitte der og spise deilig mat, drikke juice av høykvalitet og lese. Kan man egentlig kalle det hverdagsluksus når det er i helgen?

Leselørdag - Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie

Cuban heels av Emily Barr.

31 jul
bokomtale

Cubal Heels - Foto © 2010 Elin Bekkebråten SjølieDet var ved en tilfeldighet at jeg kjøpte Cuban heels av Emily Barr. I 2004 hadde jeg fem ukers praksis på et lite bibliotek i Hawick, en liten by i Sør-Skottland, og jeg hadde vært i Edinburgh. Jeg ventet på bussen som skulle ta meg tilbake til den lille byen, og i en kiosk fanget boka blikket mitt. På forsiden av boka kunne man lese slagordet “Bored with your life? Steal someone else’s…” (“Er du lei av ditt eget liv? Stjel noen annens…”) Jeg endte opp med å plukke med meg boka, og jeg startet sågar å lese den, men av en eller annen grunn ble den etter hvert liggende, og det var ikke før nå jeg fikk samlet meg til å lese den ut. Jeg trodde først det skulle være en lettlest chick lit-bok, men det skulle underveis vise seg at dette ikke bare var ei bok om å reise til Cuba fordi man hadde overhørt naboene snakke om det…

Boka har i hovedsak to hovedpersoner: Maggie og Libby. Mens kapitlene sett fra Maggies ståsted er skrevet i førstepersons synsvinkel, er de som omhandler Libby skrevet i tredjeperson. Dette synes jeg passer fint, det er med på å skille de to. Jeg tror dessuten det er med på gi Maggie mer troverdighet.

Maggie flytter til Brighton etter et brudd med Mark, som hun har hatt et lengre, seriøst forhold med. Hun er høyt utdannet, men klarer ikke å finne seg jobb, og starter derfor å jobbe som stripper. Hun klarer heller ikke å få seg nye venner, og fyller tiden med å skrive brev. Dagens høydepunkt er når posten kommer. Etter at hun får vite at søsteren skal få barn kjøper hun et sett babycall i gave, og oppdager at hun kan overhøre naboene Libby og David, som har fått en sønn. Libby har gitt opp sin karriere som advokat for å være mor, og finner livet som fulltidsmor problematisk. Når Libby forsøker å overtale David til å la henne gå tilbake til jobben, får han beskjed om å ta et sabbatår. Han har alltid hatt lyst til å reise, og overtaler Libby til å reise til Cuba for en persiode. Dette overhører Maggie på babycallen, og siden hun er besatt av nabeoes liv, bestemmer hun seg for å reise etter dem til Cuba, og for å registrere seg for å lære spansk på samme kurs som David…

Maggie sliter med vonde minner, spesielt om hennes avdøde søster. Hun kom aldri over søsterens død, og sliter med en enorm skyldfølelse. På Cuba kommer disse tilbake til henne sterkere enn noen sinne, og vi kan langsomt følge henne mot et sammenbrudd.

Boka er en fin skildring av et moderne Cuba, som i tillegg til å vise hvor vanskelig det er for lokalbefolkningen, gir et innblikk i hvor mye enklere det er for utlendinger å få tak i ting. Men selv Maggie og Libby og David lever ikke i overflod. De lider ingen nød som utlendinger, men utvalget er selvsagt begrenset, selv om de har tilgang på varer som den vanlige cubaner ikke har anledning til å skaffe seg, i hvert fall ikke på lovlig vis.

Jeg likte boka kjempegodt, faktisk mye bedre enn hva jeg hadde forventet meg. Mitt forhold til Maggie underveis var ambivalent: Samtidig som jeg fant en del av oppførselen hennes svært frastøtende, var det allikevel noe ved henne som fikk meg til å like henne. Det var noe som sa meg at til tross for en del av det hun gjorde, så var hun egentlig god på bunn. Innerst inne var hun et godt menneske, hun hadde bare en del baggasje å slite med.

Boka kan definitivt anbefales, spesielt til de som har interesse for Cuba. Jeg leste boka samtidig som jeg leste Drømmehjerte, og det var faktisk helt tilfeldig at Cuba var tema i begge bøker. Det var ikke et bevisst valg fra min side. Jeg følte at bøkene på sett og vis utfylte hverandre. Mens Drømmehjerte gir et bilde på Cubas historie, viser Cuban heels et bilde at hvordan samtidens Cuba kan være for en som reiser dit.

En ting er i hvert fall sikkert: Min lyst til å besøke landet er i hvert fall ikke svekket etter å ha lest disse to bøkene!