Av en annen verden

Kanskje ikke en synder i sommersol...

2008-07-01T11:27:00.001+02:00

Om sommeren er det egentlig ikke så mye som skal til for å gjøre dagen litt bedre: Man pakker et nett med pledd, bok og andre nødvendigheter, smetter føttene inn i sommerskoene og rusler ut døra. Deretter finner man seg en flekk i en park, legger ut pleddet, sparker av seg skoene og setter seg ned for å lese.

Å sitte sånn og lese i parken er noe av det deiligste jeg vet. Og på solfyllte sommerdager er kanskje parken mitt favorittlesested, i hvert fall litt. Noe som i hvert fall er sikkert: Det får meg virkelig i feriemodus!

Som skapt til leselyst!

2008-06-30T23:36:00.001+02:00

Et av de kosligste offentlige bibliotekene jeg vet om er Grünerløkka filial av Deichmanske bibliotek som ligger på Schous plass. Biblioteket ligger sentralt i Oslo, og var det første bygget som ble bygget som et bibliotek her i Norge. Biblioteket på Grünerløkka ble oppført i 1914. Nede i første finner man de vanlige avdelingene for voksne og barn, og oppe i andre finner man Serieteket. Serieteket er verdt en bloggpost for seg selv, derfor kommer jeg til å holde den delen av biblioteket utenfor her.

På Grünerløkka er det alltid et yrende liv, noe som gjenspeiler seg på filialen: Det er alltid mange mennekser på besøk. Dette er dessuten ett av to bibliotek i byen som har søndagsåpent, og det er sikkert flere enn én barnefamilie som tar turen innom en søndag formiddag.

Det mye ved Grünerløkka filial som oser koselig bibliotek. Flere steder inne på voksenavdelingen finner du små kriker og kroker du kan sette deg ned og lese ei god bok eller ei avis. Hva med for eksempel å krype opp i en kurvstol med en usedvanlig spennende roman? Du får til og med godt leselys fra lampa ved siden av!

Skulle man synes dette blir for gammeldags, så har Grünerløkka, som alle andre filialer av Deichman, trådløst nettverk. Det er flere steder man kan sette seg ned med sin bærbare, men om det er tilsvarende med strømuttak er jeg ikke sikker på. Dette er nemlig et av tilbudene jeg så langt ikke har benyttet meg av på filialen.

Også barneavdelingen er veldig koselig. Der finner du ikke bare bøker, men også en sofakrok med koselige bamser. Ser du deg omkring vil du dessuten få øye på gamle leker på utstilling eller en dukke oppe på bokhylla. Alt er med på å skape en hyggelig og trivelig atmosfære.

Slik jeg ser det: Et bibliotek som skaper leselyst!

Bildene av tatt av Elin Sjølie.

Katten stryker seg inntil oss av Kjersti Ericsson

2008-06-29T09:22:00.002+02:00

Jeg kan desverre ikke skryte på å ha katt selv, det nærmeste jeg kommer er å ha fjernadoptert en pus hos Dyrebeskyttelsen. Med andre ord: Jeg er definitivt et kattemennseke, til tross for mangelen av en egen.

Katten stryker seg inntil oss av Kjersti Ericsson kan ved første øyenkast se ut til å være en bok med kattedikt. Og selv om ikke kattene er helt utelukket, er det faktisk ikke dette egenrådige dyret som står i fokus.

Det aller første diktet i samlingen, slik jeg ser det, handler om katten. Om hvordan den ser alt og finnes overalt, til alle tider.

Store riker oppstår
og går under.
Katten er der.
Den stryker seg
inntil oss.

- fra dikt uten navn, s. 5

For meg var denne samlingen av dikt sterk lesing. Kjersti Ericsson viser med sine dikt en verden i utvikling. Engasjert taler hun de svakes sak. Et tydelig eksempel på dette ser vi blant annet i diktet "Det er noen som slår en kvinne":

Det er noen som slår en kvinne.
Slik blir slaver slått.
Vettskremt river hun døra opp
og kaster seg ut på veien.

Bremser hviner.
Han løper tilbake,
slår og sleper henne
med ansiktet ned
gjennom stivt gras og nesler.

- fra "Det er noen som slår en kvinne", s. 26

Diktene i boka er av varierende lengde, fra ca en halv side til å strekke seg over et par sider. Dette synes jeg er med på å gi det hele liv og variasjon, noe jeg definitivt liker godt.

Som hun startet diktsamlingen med et dikt med katter, så avslutter også Kjersti Ericsson det hele med et dikt med katter:

Fem katter soler seg
på et bilpanser
i Vicolo d'Orsa.
Tre katter soler seg
på Cicero's talerstol.

- fra "Roma", s. 44

All good things comes to an end...

2008-06-28T10:34:00.001+02:00

...er det noe som heter. Noen ganger er det ikke man ønsker seg akkurat dét, men siden jeg plutselig er singel igjen regner jeg med å lese mange bøker i sommer.

Nå leses blant annet Monster av Knut Nærum. Og i går fikk jeg The Historian av Elizabeth Kostova som en bookcrossingbokringbok i posten, som jeg skal begynne å lese bare jeg har slukt ferdig Monster.

Andre bøker jeg har planer om å lese i ferien min inkluderer blant annet Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Ellers er det også et mål å få ned antallet bookcrossingbøker jeg har stående på hylla. Tror ikke jeg skal legge de alt for mange planene om hvilke bøker jeg skal lese, det er litt fint å kunne velge det jeg har lyst til også.

Neil Gaimans Neverwhere - TV-serien

2008-06-23T07:06:00.000+02:00

Min favorittbok Neverwhere var i utgangspunktet en TV-serie, den også skrevet av Gaiman. Nå har jeg omsider fått sett serien på DVD, og det var som om å se boka! Jovisst, det var noen småforskjeller, men serien var virkelig herlig!

TV-serien ble først vist på BBC Two i 1996, og hadde sitt utspring i en samtale med Lenny Henry, som han skrev TV-serien sammen med. Henry hadde i utgangspunktet foreslått en TV-serie om hjemløse som hadde dannet stammegjenger (tribes) i Lonodn. Gaiman var skeptisk, han var redd for at det skulle virke som om at det å være hjemløs ville være kult, og at dette kunne føre til at unge mennesker ville rømme hjemmefra for å bli hjemløse selv.

Hovedpersonen, skotske Richard Mayhew, bor i London, kommer en sen kveld over jenta Door, som ligger skadet på gata. Til tross for hans forlovedes sterke protester, hjelper Richar Door, og tar henne med hjem, slik at hun får hvile og forbundet sårene sine. Det viser seg at Door kommer fra London Below, som er en helt annen verden enn det London vi kjenner fra virkligheten. På denne måten blir Richard selv en del av denne nye, ukjente verdenen. Han mister jobben, leiligheten, kjæresten, og blir ufrivillig kastet ut i et eventyr han ikke kunne ha forestilt seg.

Neverwhere er også utgitt som tegneserieroman, men denne har jeg ikke lest. Jeg har dog hørt av noen at de ikke var så begeistret. Planen er å gjøre meg opp en egen mening om akkurat dét etterhvert.

I've a feeling we're not in Kansas anymore av Ethan Mordden

2008-06-22T13:27:00.002+02:00

Det var ved en ren tilfeldighet at jeg kom over boka I've a feeling we're not in Kansas anymore av Ethan Mordden. 17. mai i fjor var jeg i London og BookCrosset. Da jeg omsider klarte å finne den noe godt bortgjemte offisielle sonen på Museum of Natural History, plukket jeg med meg boka mest fordi den ikke var så tykk, og fordi det ikke var noen andre bøker som fristet. Jeg visste ingenting om hva som var meg i vente.

Jeg har brukt lang tid på denne boka, og det er ikke fordi jeg ikke har likt boka. Den er en samling med små historier om en gruppe homofile menn på Manhattan, om deres liv og miljøet rundt dem. Selv om vi møter alt fra falne drag queens til tøffe politimenn, er det et lite knippe menneske som går igjen i historiene. Disse menneskene føler man at man blir kjent med, og glad i, til tross for deres særegenheter. Jeg har i hvert fall følt at dette har vært en fin leseropplevelse, og det er med tungt hjerte jeg gir den videre.

Nå er alikevel boka igjen på reise: Jeg ga boka til BookCrossing-prisjektet Skeive Filmer 2008-masseslipp, og boka ble registrert sluppet i går. Blir spennende å se hva som skjer virdere, blir den registrert funnet eller ikke? Og vil en annen leser få like stor glede av den som meg? Jeg håper det!

En leseglad forfatter!

2008-06-21T15:27:00.003+02:00

Denne uka var jeg så heldig at jeg fikk lov til å møte og intervjue forfatter Aina Basso, som debuterer med boka Ingen må vite i august. Det var en regnfull dag jeg traff henne på kaféen på Litteraturhuset, og det ble et veldig hyggelig møte.

Ble du lest for som barn?

Ja, jeg ble alltid lest for. Det var stort sett mamma som leste, og det gikk mye i Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly. Jeg var medlem av bokklubbens barn, du vet, den med marihøne som logo...

Hadde du en favorittbok som tenåring?

Selvfølgelig hadde jeg det. Jeg leste veldig mye. Var først veldig glad i Maria Gripe, hennes bøker var både skumle og poetiske på samme tid. Finnes det noe som skaper mer leselyst? Deretter gikk jeg over til Agatha Christie. Dette er bøker jeg kan lese igjen og igjen, og jeg er fortsatt veldig begeistret for dem. Nå har jeg fått meg en slik bokhyllevegg, så nå håper jeg at jeg kan hente bøker jeg har hos foreldrene mine. Jeg gleder meg til å fylle hyllene med mine gamle favoritter!

Hva med i dag, har du en favorittbok nå?

Da må jeg nevne To the lighthouse av Virginia Woolf. Den var ganske krevende å lese, men definitivt verdt strevet! Det har blitt ei bok jeg kan lese flere ganger. Og så må jeg trekke fram Morgon og kveld av Jon Fosse, det er også en favoritt.

Hva leser du akkurat nå?

Nå leser jeg Mord er ingen sak av Agatha Christie, Americana av Don deLillo og Skugga-Baldur av Sjón. Den siste er ei lesesirkelbok. Egentlig synes jeg det er litt feil at den er oversatt på bokmål. Islandsk litteratur burde egentlig bli oversatt til nynorsk, det er mer riktig.

Hva inspirerer deg til å skrive?

Ganske mye rart. Det kan være alt fra andre bøker, filmer, ofte av kunstutstillinger og spserturer. Egentelig generelt å være på reise. Å sitte på tog eller fly og kikke ut får virkelig tankene til å vandre!

Hva fikk deg til å skrive Ingen må vite?

Da jeg holdt på med min mastergrad i historie skrev jeg om blodskam på 1730-tallet. Jeg måtte gå gjennom en rekke sakspapirer fra blodskamsaker. Mange av disse var veldig sterke og gripende, men når man skriver en historisk oppgave må man analysere og være saklig, man kan ikke fantasere videre om dem. Jeg følte at dette var noe jeg måtte skrive ei historie om. Jeg ville skrive og fantasere rundt det som faktisk har skjedd.

Hadde du en spesiell drivkraft?

Jeg hadde kanskje ikke noen spesiell drivkraft utover ønsket om å skrive og å bli forfatter. Samtidig syntes jeg dette var både ei spennende og viktig historie, som jeg ønsker at flere skal få kjennskap til.

Noe annet du gjerne vil fortelle til Av en annen verdens lesere?

Det er mange som ikke skjønner hvor mye jobb og hardt arbeide som ligger bak det å bli antatt av et forlag. Selv store forfattere med kjente navn opplever å bli refusert. Hvis man ønsker å få utgitt noe av det man skriver må man jobbe hardt, dra på kurs og prøve seg fram.

Hurra for Paddington!

2008-06-19T20:58:00.001+02:00

Vi kjenner vel alle den lille bjørnen som ble funnet alene og forlatt på Paddington stasjon i London? I år fyller bamsen 50 år! Og for oss som er glade i slike litterære brumlebasser, kan Dagbladet komme med følgende gode nyhet:

"Bøkene om den snakkende peruanske bjørnen som blir adoptert av en britisk familie, ble skrevet av Michael Bond i perioden 1958 til 1979.

50 år etter at første bok gikk i trykken feirer forfatteren med nye eventyr for den lille optimisten i boka «Paddington i dag».

I en moderne verden møter bjørnen tabloidjournalister og trafikkpoliti under uttrykning. Paddington kommer igjen i vanskeligheter - han er bare den typen bjørn. Også en film er på trappene."

Her er det mye å rope hurra for, med andre ord.

Leseuka 2008

2008-06-19T09:30:00.001+02:00

I august skal jeg lese fem ungdomsromaner som en del av jobben min. Ei "jobbe hjemmefra"-uke, med andre ord. Planen er å lese følgende bøker:

Forberedelsen av Roda Ahmed
HoneyBunny av Hans Petter Laberg
Happy av Linn T. Sunne
La stå : noveller av Ingvild H. Rishøi
Villas vals av Kjersti Scheen

At det har kun blitt norske forfattere i år er vel ganske tilfeldig, men dette er bøker jeg virkelig har lyst til å lese.

Bibliotekar et kjedelig yrke? Slettes ikke!

En ålreit fyr

2008-06-10T12:49:00.000+02:00

Selv har jeg fortsatt ikke lest den, men Dagbladet.no kan fortelle at Jo Nesbøs nye roman, Hodejegerne, topper boklista for skjønnlitteratur denne uka. Tidligere har jeg lest Harry Hole-bøkene, og har syntes dette var god krim, så jeg er veldig spent på denne.

Det er ikke kun med Hodejegerne han ligger på topp, men Snømannen fra i fjor ligger fortsatt høy: på en tredje plass.

Forøvrig synes jeg det er kjempeflott av Nesbø å ha bestemt at alle inntektene fra Hodejegerne skal brukes til å forbedre barns lese- og skriveferdigheter.

"- Pengene skal gå til en stiftelse som skal ha et veldedig formål, nemlig å dele ut en årlig pris. Stiftelsen skal hete «Harry Hole»-stiftelsen, og prisen, som skal hete «En ålreit fyr» eller «Ei ålreit dame», skal gå til en person som skal få dele ut prispengene videre.

(...)

- Kravet til denne prisen er at den skal gå til barn som er i en situasjon hvor de ikke får opplæring i skriving og lesing. Dermed er det naturlig at den vil gå til land med høy analfabetisme. Absolutt alle inntekter fra dette - bokhandelsalg, paperback, bokklubb, lydbok og eventuelle film- eller teaterrettigheter - vil gå til stiftelsen, opplyser Nesbø."

Jeg synes dette er en utrolig flott ting å gjøre, og oppfordrer andre forfattere som tjener gost å også gi penger til et veldedig fomål.

Mian Lodalen med ny bok

2008-06-10T11:18:00.002+02:00

Jeg er veldig begeistret for den svenske forfatteren Mian Lodalen. Jeg synes hun har en tendens til å skrive virkelig humoristisk, og selv om noen av hennes bøker kan være ganske lettleste, så bærer de ofte et preg av politisk budskap. Slikt kan man like!

Nå kommer hun snart med ny bok: Dårens dotter. Planen er at den skal komme ut i spetember (riktignok på svensk), og dette er definitivt ei bok jeg kunne tenke meg å meske meg med.

"Connie är en flicka med för lite fett på kroppen och för många tovor i håret. Hon växer upp hos sin moster och hennes man i ett nybyggt miljonprogram i frikyrkometropolen Jönköping. Hennes pappa är visserligen världens roligaste, men han dyker bara upp när det passar honom.

Connie är inte som andra ungar. Flickornas rephoppande intresserar henne lika lite som frökens försök att lära ut alfabetet. Men så småningom får hon en själsfrände i jämnårige Kalle. Tillsammans parerar de smällarna från vuxenvärlden, ger igen och slår trotsigt in på en allt farligare väg.

Omedvetet börjar Connie härma sin pappa - den karismatiske charmören som byter flickvänner oftare än kalsonger, bohemen, kondomförsäljaren, Cornelisimitatören, racerföraren och fängelsekunden. Mannen som tänjer på gränser för tänjandets skull.

Dårens dotter handlar om en flickas villkorslösa kärlek till en pappa som inte liknar någon annan. En oförglömlig, delvis självbiografisk roman, fylld av både humor och svärta."

- AdLibris.com

Framandkar av Tarald Stein

2008-06-02T12:47:00.001+02:00

Noe av det jeg ofte liker så godt med dikt er at de er visuelle, og ofte maler de vakre bilder i hodet mitt. Framandkar lager definitivt også bilder, men bildene her skiller seg sterkt fra de jeg ofte får av andre dikt.

Denne samlinga bør for det første leses fra perm til perm. De lager en historie, samtidig som hvert enkelt dikt godt kan stå på egne bein. Og det er en sterk historie vi blir fortalt gjennom disse diktene.

Denne historien er fyllt av en sår lengsel. Dette i seg selv er kanskje ikke så unikt, men her handler det om en person hvis biologiske kjønn er kvinne, men som lengter etter å kunne oppfylle drømmen om også biologisk få være sin egen kjønnsidentitet.

"Kvar månad er det noko
her inne som døyr
I 5 dagar ber eg
raude bind
som teikn på mi sorg"

- fra Framandkar, s. 26

Jeg synes denne diktsamlinga er godt skrevet. Den berører et tema som fortstt er tabubelagt, og som mange nok synes er vanskelig å forstå. Dette er en sårt tiltrengt litterær utgivelse, da dette er et tema det er skrevet lite om. Så stor takk til Tarald Stein for å dele sine tanker og følelser med oss!

Jeg vil avslutte med det som nok er mitt yndlingsdikt i denne samlinga:

"Eg lagar ei rift i verda
her eg står og er
berre meg"

- fra Framandkar, s. 38

Hvor bærer dette?

2008-05-30T13:41:00.001+02:00

Jeg har begynt å lese Framandkar av Tarald Stein. Har så vidt snust på de første diktene. Jeg tror dette er noe jeg liker...

"Dyna ligg att
avtrykket av draumekroppen
kolnar"

- fra Framandkar av Tarald Stein

To be continued!

Min nysgjerrighet er pirret!

2008-05-28T13:07:00.001+02:00

Tidligere har både andre og jeg snakket om såkalte "insisterende bøker", bøker som på en måte trenger seg på en og dukker opp overalt. Nå lurer jeg på om jeg har med en "insisterende forfatter" å gjøre...

Både i dagens nettutgave av Dagbladet og i dagens papirutgave av Dagsavisen står det om den amerikanske forfatteren Dave Eggers. To ganske forskjellige artikler, men som sagt om samme forfatter.

I Dagsavisen er det hans nye bok, Hva er dette Hva?, som står i sentrum, og følgende står å lese:

"Romanen forteller den sterke - og sanne - historien om sudanske Valentino Achak Dengs og hans oppvekst i Sudan mens borgerkrigen raser i landet.

(...)

«Hva er dette Hva?» begynner med at Valentino Achak Dengs utsettes for et ran i sin egen leilighet i Atlanta, USA. Dette blir foranledningen til å huske tilbake og rulle opp sin egen historie."

Om jeg kommer til å lese boka vet jeg ikke enda, det får tiden vise.

Dagbladet handler i større grad om selve forfatteren, og forteller også om litteraturmagasinene McSweeney’s og The Believer, som han står bak.

"I 1998 lanserte Dave Eggers litteraturmagasinet McSweeney’s. Hensikten var å publisere tekster andre tidsskrifter ikke ville trykke.

To år seinere ble imidlertid Eggers selv verdensberømt for boka «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk». Magasinet hans ble snart fylt opp av anerkjente signaturers litterære bidrag, og et originalt og innflytelsesrikt fenomen i amerikansk bokbransje.

McSweeney’s, som kom ut en gang i kvartalet, var kjennetegnet av eksperimenter på flere måter - særlig med form og typografi: Serieskaperen Chris Ware redigerte en egen tegneserieutgave, et annet nummer utkom i en sigareske, et tredje ble spesialtrykket på Island. McSweeney’s ble en av de viktigste byggesteinene i Eggers’ stadig ekspanderende litterære rike."

Artikkelen heter "Tro og ikke-slakt" og kan leses i sin helhet på Dagbladets nettsider.

Personlig synes jeg disse to artiklene på mange måter utfyller hverandre, og jeg har på denne måten virkelig blitt nysgjerrig på denne amerikanske forfatteren.

Naken mann drepte neger med øks...

2008-05-27T15:57:00.001+02:00

Dagbladet kan virkelig det der med snodige overskrifter. Ta bare en av dagens på deres nettutgave: "Bond slåss mot halvape og farmasøyt". Jeg innrømmer at jeg hevet et øyenbryn.

Artikkelen handler om Sebastian Faulks nye roman, Devil May Care, som kommer ut i morgen. Avisa skriver også følgende om boka:

"Den britiske avisa Telegraph skriver at handlinga i «Devil May Care» er lagt til 1967 og den kalde krigen. I løpet av historien er James Bond innom Midt-Østen, Paris og London, slik byen framsto i de svingende sekstiåra - med yoga, hippier, marijuana og det som måtte høre til."

Når det er sagt, dette er neppe ei bok jeg kommer til å lese. Har en følelse av at den ikke er helt min kopp te, som britene sier.

Uke 43 av Hanne Ørstavik

2008-05-27T15:42:00.001+02:00

Dette var ei bok med mye potensial. Det er ei bok som bare med små grep kunne ha gjort at jeg likte den kjempegodt. Dessverre var det ting ved den som gjorde at jeg bare så vidt orket å lese den ut!

Det at hovedpersonen i boka, Solveig, er en fryktelig irriterende person trenger ikke i seg selv gjøre boka dårlig. Jeg har lest bøker tidligere hvor hovedpersonen har gått meg på nervene, men hvor jeg har elsket selve boka. Solveig står for meg som en patetisk, selvopptatt og barnslig kvinne. Hun lever i sin egen verden, og har liten forståelse for andres syn. Nei, det er mye ved Solveig jeg virkelig ikke liker.

Dog, det er ikke dette som gjør at jeg ikke liker boka. Jeg syntes boka manglet driv. Den kunne ha kuttet ut flere detaljer og kjedelige beskrivelser. Å lese om at det tar så-og-så mange sekunder fra hun setter foten på trappa til hun låser opp døra, for så gå inn i gangen, ta av seg og henge opp jakka, gå opp trappa til andre etasje og gå på do, det synes jeg er overflødig mye beskrivelse av meningsløse handlinger i litterær sammenheng. En sekvens som rett og slett kunne ha vært kuttet ut, uten at innholdet i seg selv hadde blitt forringet.

Jeg synes det er trist. Det er mye tematikk i boka som kunne gjort den spennende, men jeg føler ikke at Ørstavik har klart det. Ikke for min del, i hvert fall. Jeg takler rett og slett ikke skrivestilen hennes. Neppe en forfatter jeg kommer til å lese noe mer av.

Leser så det freser...

2008-05-22T12:43:00.002+02:00

Slik det ser ut på denne bloggen for tiden skulle man vel nesten tro jeg ikke leste bøker. Jeg kan berolige med at dette ikke er tilfellet. Jeg leser fortsatt masse, og tenker til stadighet at "denne boka må jeg blogge", men så kommer jeg aldri så langt. Det har kanskje noe med travle jobbdager og forestående korkonsert og lite overskudd til annet å gjøre. Jeg vil allikevel nevne noen riktig gode bøker jeg har lest i det siste.

Sementhagen av Ian McEwan:

Ei kort og utrolig sær bok. Handler om fire barn som en sommer mister foreldrene sine, og om hvordan de forsøker å leve alene denne sommeren. Vi ser det hele gjennom øynene til Jack, som også virker som en passe sær fyr.

The Wooden Sea av Jonathan Carroll:

Jonathan Carroll minner meg på mange måter om min favorittforfatter Neil Gaiman. De er definitivt ikke identiske, men begge blander vår egen virkelighet med det fantastiske. Wooden Sea var kanskje også ei sær bok, men definitivt ei jeg vil anbefale.

Boka handler om politimannen Frannie McCabe. Som tenåring var han en irriterende og obsternasig villstyring, men har nå endt opp som en middelaldrende mann med kone og stedatter i en til vanlig rolig by. En dag dukker det opp en invalid hund på politistasjonen, som han tar vare på. Kort tid etter dør hunden, og så starter plutselig en rekke underlige hendelser å skje...

InterWorld av Neil Gaiman & Michael Reaves:

Gutten Joey er av typen som kan gå seg vill i sitt eget hus. En dag skal han forsøke å finne veien hjem, men ender plutselig opp i en parallell verden. Nok en fantastisk bok av Neil Gaiman.

Liza Marklund til topps igjen.

2008-05-20T10:06:00.001+02:00

I følge Dagbladet.no skal Liza Marklund være krimdronninga over alle krimdronninger, og visstnok en krimforfatter "alle" leser. Hennes siste roman, Livstid, topper igjen boklista for pocketbøker, og ligger som nummer tre på lista over skjønnlitteratur. Jeg må alikevel innrømme at dette er en forfatter jeg aldri har lest, og det er nok heller ikke en forfatter jeg kommer til å prioritere, i hvert fall ikke med det første.

Topp fem på Boklista denne uka er om følger:

Skjønnlitteratur
1. Tusen strålende soler - Khaled Hosseini
2. Snømannen - Jo Nesbø
3. Livstid - Liza Marklund
4. Havets katedral - Ildefonso Falcones
5. Jenta som lekte med ilden - Stieg Larsson

Generell litteratur
1. Inn med sølvskje - E. Hellstrøm/A.K.Hærland
2. Hemmeligheten - Rhonda Byrne
3. Biler, båter, tog og fly - Chris Oxlade
4. Fristende tapas - Dorthe Erichsen
5. Alle verdens dyr - Martin Walters

Pocket
1. Livstid - Liza Marklund
2. Vinter i Madrid - C.J. Sansom
3. Drageløperen - Khaled Hosseini
4. Menn som hater kvinner - Stieg Larsson
5. Menneske uten hund - Håkan Nesser

Komplett liste finner du på Dagbladet.no.

Én, to tre, på det fjerde skal det skje!

2008-05-20T09:31:00.001+02:00

Det måtte jo skje: Eirik har tagget meg! Det verste er at dette er en sånn memeting som egentlig har vandret rundt gudjammerlig lenge. Husker jeg tok den et annet sted på nettet for noen år siden, faktisk. Men jeg skal være snill og ta den her alikevel.

Utfordringen lyder som følger:
Plukk opp nærmeste bok.
Åpne den på side 123.
Finn femte setning.
Post de neste tre setningene.
Tag fem personer, og fortell hvem som tagget deg.

Okei. Nærmeste bok. Det må bli Forberedelsen av Roda Ahmed. Dette er boka som ligger på toppen av bunken som ligger ved siden av meg. Jeg har nemlig begynt å plukke ut de bøkene jeg skal lese under leseuka mi i sommer. Ei uke som går med til å lese fem ungdomsbøker. Det er antakelig eneste uka jeg jobber hjemmefra om sommeren.

Må innrømme at jeg kanskje ikke er så begeistret for å lese midt i ei bok jeg ikke har lest før, men sier utfordringen side 123, får det bli side 123. Jeg finner femte setning og de neste tre er som følger:

"Jeg prøvde å samle sammen alle de morsomme øyenblikkene så jeg kunne fortelle Edvard om det neste gang vi traff hverandre. Men når jeg kom til å tenke på ham, ble savnet så sterkt at det vasket ut den hyggelige stunden. Det forenklet tilværelsen å skyve ham ut av tankene."

Dette kan med andre ord se ut til å bli en typisk ungdomsroman...

Jeg tagger med dette følgende:
- Heidi
- Leselama
- Stjernesøkeren
- Maren
- Kulturbomben

Oslo Comics Expo

2008-05-15T10:25:00.001+02:00

23. - 24. mai er det duket for årets Oslo Comics Expo. Det hele foregår i hovedsak på Seriateket og i et festivaltelt utenfor på Schous plass.

Festivalen åpner kl 16 på fredag, og kan friste med gjester som blant annet Christopher Nielsen, Warren Ellis, Danijel Zezelj, med flere. Programmet kan man finne på festivalens hjemmesider.

Ukas bokliste.

2008-05-07T11:36:00.001+02:00

På mandag kom ukas bokliste i Dagbladets nettavis. De tre øverste plasseringene ser slik ut:

Skjønnlitteratur:
1. Havets katedral av Ildefonso Falcones
2. Luftslottet som sprengtes av Stieg Larsson
3. Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson

Generell litteratur:
1. Biler, båter, tog og fly av Chris Oxlade
2. Verdensrommet av John Malam
3. Alle verdens dyr av Martin Walters

Pocket:
1. Livstid av Liza Marklund
2. Vinter i Madrid av C.J. Sansom
3. Drageløperen av Khaled Hosseini

Boklista er utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening og offentliggjøres en gang i uka.

Sigrid Undset-dagene 2008

2008-05-07T09:45:00.000+02:00

Også i år arrangeres Norsk Litteraturfestival, også kjent som Sigrid Undset-dagene. 27. mai - 1. juni 2008 er det stappfullt program med litteraturrelaterte aktiviteter på Lillehammer. Jeg merker at jeg gleder meg allerede!

Jeg skal desverre kun være der én dag. Torsdag 29. mai sleper jeg meg grytidlig til toget, og jeg kopmmer ikke hjem før sent på kvelden. Jeg tror ikke det blir problemer meg å fylle dagen til randen!

Rough Guide to Picture Books

2008-04-30T13:40:00.001+02:00

I Storbritannia satses det på lesing, spesielt blant barn. Book Trusts satsing the Big Picture har laget en Rough Guide to Picture Books.

As part of The Big Picture Campaign, The Rough Guide to Picture Books has highlighted 35 of the very best titles in order to celebrate the talented illustrators and authors who produce them.

Denne guiden kommer til å deles ut gratis blant annet på butikkene til supermarkedkjeden Tesco og bokhandelkjeden Waterstone's ut denne måneden, samt i hele april.

Noe slikt skulle jeg ønske vi også gjorde i Norge!

Leseglade foreldre.

2008-04-24T10:20:00.000+02:00

Jeg må bare si litt mer om leseglede. Det gjør meg så glad! Dagbladet skriver at norske foreldre er på toppen når det gjelder lesing. I den anledning har de intervjuet Andrea Bræin Hovig, som så gjerne vil overføre den gleden hun hadde av å lese til sin lille datter.

Kanskje kjenner du igjen navnet? Her er kanskje forklaringen:

Andrea Bræin Hovig har tatt leseinteressen litt lengre enn småbarnsforeldre flest. I går debuterte hun som barnebokforfatter på Gyldendal med boka «Ville Wilma».

Sitat: Dagbladet

Denne artikkelen gjør meg ikke bare glad, men den minner meg opplevelsen jeg hadde i fjor vinter, da jeg bodde i Bærum og på t-banen på vei til jobb møtte en mor og hennes lille datter som satt og leste. Tenk så lite skal til for å glede en bokelsker.

Leseglede for leseglade!

2008-04-24T09:22:00.001+02:00

Dagens og gårsdagens aviser er entydige: Det norske folk leser stadig flere bøker. Bokundersøkelsen 2008 kan i følge Aftenposten fortelle at kvinner leser i gjennomsnitt 20 bøker per år, og menn 10. Resultatene av undersøkelsen ble presentert på Litteraturhuset i går, på Verdens bokdag. Andelen som sier de aldri leser bøker er på 10%. Og vi leser da altså flere bøker enn tidligere, sier undersøkelsen. Og noe jeg syntes var gledelig var at det er faktisk blant gutter lesing øker mest.

Men i fjor høst begynte det å snu. Helt ferske tall fra i vår viser at trenden er klar: Det siste året har lesingen blant unge menn i aldersgruppen 15- 29 år hoppet så kraftig opp at hele fallet fra 2005 allerede er kompensert.

[...]

Mye tyder på at de mange filmatiserte bøkene har vært viktige. Bokhandlerforeningens leder Randi Øgrey tror også at Harry Potter og resten av fantasybølgen, med serier som Narnia , Charlie og Sjokoladefabrikken og Ringenes Herre, har vært medvirkende.

- Noe sier meg at det har blitt litt kult å lese nå. Til sist jul brukte enkelte ungdomsbutikker bøker til å style utstillingsvinduene. Det er veldig spennende å se at boken styrker seg, sier hun.

Sitat: Aftenposten

I Dagbladet kritiserer dog at det ikke satses nok på bibliotekene! Jeg applauderer avisa for dette:

- Vilkårene for bøker er gode i Norge: Vi har kompetente forfattere, et utbygd salgsapparat og gode folkebilblioteker. På det siste feltet bør det imidlertid satses mye mer, hevder Opsahl.

Undersøkelsen viser at fire av ti lånte en eller flere bøker på folkebiblioteket i fjor, men her er det store forskjeller fra sted til sted.

- De sliter med dårlige innkjøpsordninger. Det er store forskjeller på skolebibliotekene fra kommune til kommune, der trengs det kraftige løft. Et mål er jo å få ungdom til å lese mer, og da er det essensielt at alle norske barn har et skolebibliotek der de får alt de trenger. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag, avslutter Opsahl.

Sitat: Dagbladet

Dagens utgave av Dagsavisen har overskriften "Vi leser bøker som aldri før" øverst oppe på forsida. (Altså ikke som hovedoppslag, men dog). På side 40-41 har de en stor artikkel viet til bokundersøkelsen. "Nordmenn kjøper flere bøker, leser mer enn før, og stadig færre sier de ikke har tid til å lese." sier de i ingressen.

Jeg må si at dette rører ved et bokorm- og bibliotekarhjerte. Ikke alle nyheter er deprimerende, med andre ord. Heldigvis, kan man vel kanskje si?