23. juni 2008

 

Neil Gaimans Neverwhere - TV-serien

Min favorittbok Neverwhere var i utgangspunktet en TV-serie, den også skrevet av Gaiman. Nå har jeg omsider fått sett serien på DVD, og det var som om å se boka! Jovisst, det var noen småforskjeller, men serien var virkelig herlig!

TV-serien ble først vist på BBC Two i 1996, og hadde sitt utspring i en samtale med Lenny Henry, som han skrev TV-serien sammen med. Henry hadde i utgangspunktet foreslått en TV-serie om hjemløse som hadde dannet stammegjenger (tribes) i Lonodn. Gaiman var skeptisk, han var redd for at det skulle virke som om at det å være hjemløs ville være kult, og at dette kunne føre til at unge mennesker ville rømme hjemmefra for å bli hjemløse selv.

Hovedpersonen, skotske Richard Mayhew, bor i London, kommer en sen kveld over jenta Door, som ligger skadet på gata. Til tross for hans forlovedes sterke protester, hjelper Richar Door, og tar henne med hjem, slik at hun får hvile og forbundet sårene sine. Det viser seg at Door kommer fra London Below, som er en helt annen verden enn det London vi kjenner fra virkligheten. På denne måten blir Richard selv en del av denne nye, ukjente verdenen. Han mister jobben, leiligheten, kjæresten, og blir ufrivillig kastet ut i et eventyr han ikke kunne ha forestilt seg.



Neverwhere er også utgitt som tegneserieroman, men denne har jeg ikke lest. Jeg har dog hørt av noen at de ikke var så begeistret. Planen er å gjøre meg opp en egen mening om akkurat dét etterhvert.

Etiketter: , ,


14. mars 2008

 

Én blir til to.

For de av dere som fortsatt ikke har fått det med dere: Den siste Harry Potter-boka skal deles opp i to filmer. Jeg må innrømme at jeg har litt ambivalente følelser. På den ene siden er det kult at vi får mer Harry Potter, spesielt siden bøkene nå på sett og vis er over, på den annen side, hvorfor to? Det er jo ei bok.... Og det er sikkert en hel masse i boka som kan kuttes ut ved en filmatisering. Vi får se, vi får se. Det er fortsatt ei stund til filmene kommer ut. Føst skal vi glede oss over filmatiseringen av Harry Potter and the Half-Blood Prince.

Etiketter: , ,


13. mars 2008

 

Tro, håp og kjærlighet.

I dagens nettutgave av Dagbladet får vår alles kjære Tore Renberg hard medfart. Overskriften roper intet mindre ut med "Mannen som knabbet 80-tallet".

"Men i alle dager!" tenkte jeg da jeg så overskriften, og kikket nærmere på artikkelen.


"Så, her har vi det. Dette er altså 80-tallet, gravd opp som en glemt sivilisasjon et sted i Stavanger: Tro, håp og kassegitarkjærlighet. «Optimistgenerasjonen». Gode disipler av lærveskelærerne, alle sammen.

(...)

80-tallet truer med å bli kjent for noe det aldri var. Det er ganske enkelt nesten full skjæring mellom virkelighet og epokebilde. Ikke noe galt om klassen til Yngve og Jarle på Stavanger Katedralskole i 1989. Og ikke et vondt ord om ungdom med tro på verdens framtid, eller gleden over Murens fall. Men dette var ikke 80-tallet. Spør hvem som helst som var ungdom det tiåret. Hvor som helst i Vesten. Alle vet at det går en dyp kløft mellom troen og framtidshåpet i 1989, og det som var 80-tallet, på den andre siden.

Selvsagt spente 80-tallet vidt. Det gikk fra eksaltert pastell og Pat Sharp på Sky TV, til mørk synth og Bresjnevs furete fjes. Men framtidstro og nyidealisme var aldri en sentral del av tiden. Hvis det fantes noen tidsånd, pekte den 180 grader den andre veien. 80-tallet var fullt opp av undergangstoner og absurd apokalypse. Å vokse opp som 80-tallsgenerasjon var som å manøvrere midt mellom to høylytte undergangsscenarier."


- fra artikkelen i Dagbladets nettutgave


Med andre ord: Dagbladet kritiserer bokas (og filmens) framstilling av 80-tallet. Og de spør seg "Kan bøker og filmer forandre fortida?"

Tja.

Selv leste jeg boka og så filmen, som tidligere nevnt, med stor fryd. Stryk det. Med stor, gjenkjennende fryd! For jeg synes virkelig Renberg har tatt det hele på kornet. Det er sånn jeg husker det.

Så var det dette med optimismen og framtidshåpet. Er dette virkelig sentrale tema i boka (og filmen)? Jeg må innrømme at jeg ble litt paff over artikkelforfatterens konklusjon, for personlig har jeg ikke opplevd det slik. Jeg lurer på om artikkelforfatter og jeg har lest samme bok? Og sett samme film? For boka (og filmen) handler da vel først og fremst om kjærlighet, gjør den ikke?

Etiketter: , ,


26. februar 2008

 

Mannen som elsket Yngve selger så det hviner!

Mannen som elsket YngveAt Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg kom til å få et hopp som følge av at filmatiseringen nå går for fullt på kino overrasker meg ikke. Jeg hadde faktisk forventet det. Så at Dagbladet nå kan fortelle at den har gjort et hopp fra tiende- til andreplass på boklista for bøker i heftet utgave, sjokkerer meg ikke. Det synes jeg faktisk er veldig hyggelig!

På førsteplass finner vi fortsatt Drageløperen av Khaled Hosseini, og Menn som hater kvinner av Stieg Larsson har rykket ned til en tredjeplass. Fullstendige lister finner man på Dagbladets hjemmesider.

Etiketter: ,


25. februar 2008

 

Mannen som elsket Yngve.

Mannen som elsket Yngve I går fikk jeg omsider sett filmatiseringen av Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve. Jeg hadde gledet meg til å se denne, men man har alikevel alltid en viss skepsis når man virkelig liker boka. Heldigvis stod filmen til forventningene.

Det har kommet meg for øret at filmen av noen har blitt karakerisert som ungdomsfilm, noe jeg vil utøve sterke hoderistninger mot. Jeg tror dette er en film, og ei bok, som i stor grad er rettet mot de av oss som var tenåringer på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Musikken, politikken, telefonkiosken, walkmanen, jakka med buttons... Det var akkurat sånn det var! Murens fall og Raga Rockers var definitivt en del av min hverdag. Dette til tross, jeg tror Mannen som elsket Yngve kan treffe midt i hjertet på de fleste. Den er fyllt av herlig humor, herlige personer, og det er kort og godt en knallbra historie.

Nå gleder jeg meg til å lese Kompani Orheim, som står og venter i bokhylla.

Bildet er av filmplakaten

Etiketter:


23. februar 2008

 

Fra innboksen.

Det er alltid hyggelig i med e-post, og i går fant jeg følgende mail i innboksen min:


Hei
 
Jeg har det siste året "oppdaget" den islandske forfatteren Arnaldur Indridason.
 
Holder for tiden på med "Gravstille", og synes han skriver meget bra.  Synes det er veldig vanskelig å ligge fra seg boken når jeg begynner.
 
 
Men; Jeg var ikke klar over at bøkene hadde blitt filmatisert.  Er det flere enn "Myren" som er laget.
 
Mvh
 
[Avsenders navn]
 
Bergen



Jar City, som filmen heter i Norge, er den eneste filmatiseringen av Arnaldur Indriðasons bøker. Denne kom ut i 2006, og om de har tenkt å filmatisere noen av de andre må jeg innrømme at jeg ikke vet. Jeg har i hvert fall ikke hørt noe om flere filmatiseringer. Blir spennende å se.
 

Etiketter: ,


12. februar 2008

 

Det e' løye!

I går var jeg på Litteraturhuset for første gang. Det ble et positivt møte med det mye omtalte huset (som jeg fant ut ligger bare 15 minutters gange hjemmefra). Arrangementet jeg deltok på var BokKlubb (ikke overraskende arrangert av Bokklubben), med forfatter Tore Renberg.

Tore RenbergVi ble fortalt at de håpet at det hele skulle ha en "uformell atmosfære", noe jeg definitivt følte de klarte å oppnå. Renberg var en artig figur, og snakket med stor entusiasme om boka og filmen som snart har premiere. Det var ingen tvil om at han virkelig gledet seg over den nye filmen. Og det tror jeg de av oss som var der og fikk se klipp fra Mannen som elsket Yngve også gjør, for det ser virkelig lovende ut!

Jeg er forøvrig veldig enig med det Renberg sa om filmen i forhold til boka: Vi må huske på at bok og film er to forskjellige medier. Det er mye man kan gjøre i ei bok som rett og slett ikke funker på film. Renberg har skrevet manus til filmen, og jeg er sikker på at han i samarbeid med resten av gjengen bak filmen har klart å lage en flott film! Og selv om jeg ikke får sett den på fredag, så gleder jeg meg stort til å se den.


Tore Renberg signerte bøker


Etter at selve arrangementet var over tok han seg tid til å signere bøker og slå av en prat med fansen. Det formet seg en liten kø av ivrige foran scena, og han så ut til å storkose seg.

Dette ble definitivt ikke mitt siste besøk til Litteraturhuset, og jeg håper virkelig de vil ha liknende arrangementer relativt jevnlig. For å sitere Renberg: "Dette va' løye!"

Etiketter: ,


18. desember 2007

 

Hva skal barnet hete?

Våren 2005 var mitt siste semester som bibliotek- og informasjonsvitenskapsstudent, og jeg tok blant annet et kurs i islandsk litteratur. I den forbindelse valgte en klassevenninne og jeg å presentere Myren av Arnaldur Indriðason, og jeg likte boka så godt at jeg like godt blogget den.

For tiden går filmatiseringen av boka på kino. Av en eller annen merkelig grunn har den på norske kinoer fått tittelen Jar City, som riktignok er det engelske navnet på boka. Dette er kanskje ikke et enestående og unikt eksempel på rare, norske oversettelser av titler, men burde ikke filmen på norsk fått samme tittel som på boka? Ville den ikke med den norske tittelen kanskje ha nådd ut til flere? Bøkene har blitt ganske populære, men at filmatiseringen muligens går en del hus forbi hadde ikke forundret meg, siden mange nok ikke kjenner den engelske tittelen.

Boka og filmens originaltittel er forøvrig Mýrin. Jeg vil nok aldri slutte å undre meg over enkelte titteloversettelser...

Etiketter:


This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Abonner på Innlegg [Atom]