18. mars 2008

 

Ikke akkurat Tolkien for nybegynnere.

The Children of HúrinI går ble jeg ferdig med The Children of Húrin av J. R. R. Tolkien. Selv om jeg personlig hadde stor glede av boka, er det ikke ei bok jeg vil anbefale en som aldri har lest noe av Tolkien tidligere. Jeg vil definitivt ikke anbefale den til en som ikke har det minste kjennskap til Tolkiens verden Middle-earth. For de av oss som har lest The Hobbit og Lord of the Rings, derimot, er dette ei "må leses"-bok.

The Children of Húrin er en episk fantasyroman som kom ut i fjor. Fortellingen ble skrevet av J. R. R. Tolkien i flere utkast, men han ble ikke helt ferdig før han døde i 1973. Det er hans sønn, Christopher Tolkien, som har gått gjennom og satt sammen manuskriptene til et komplett verk.

Fortellingen starter med historien om Húrin og hans bror Huor, som kommer til den bortgjemte byen Gondolin. Etter å ha oppholdt seg der i ett år, måtte de sverge en ed på å aldri fortelle hvor byen befant seg før de fikk lov til å reise videre til Dor-lómin, hvor Húring giftet seg med Morwen Edhelwen og fikk barna Túrin og Lalaith. Lalaith dør en tidlig død, og Húrin reiser ut i krigen. Ikke lenge etter får de en datter til, nemlig Nienor. Og det er i stor grad Túrin og Nienor fortellingen dreier seg om. Dette er en historie om hendelser som skjedde lenge før The Hobbit og Lord of the Rings.

På mange måter føler jeg at den gir meg det jeg føler at erkefantasy skal gi meg: der er alver, drager, mot og eventyr. Det er nok mye av grunnen til at jeg virkelig koste meg med boka. På den annen side følte jeg at den krevde en viss kjennskap til Tolkiens verden. Man kan kanskje kalle den fantasy for viderekommende? Leseverdig? Så absolutt! Men start kanskje med The Hobbit før du gir deg i kast med denne.

Etiketter: ,


14. mars 2008

 

Én blir til to.

For de av dere som fortsatt ikke har fått det med dere: Den siste Harry Potter-boka skal deles opp i to filmer. Jeg må innrømme at jeg har litt ambivalente følelser. På den ene siden er det kult at vi får mer Harry Potter, spesielt siden bøkene nå på sett og vis er over, på den annen side, hvorfor to? Det er jo ei bok.... Og det er sikkert en hel masse i boka som kan kuttes ut ved en filmatisering. Vi får se, vi får se. Det er fortsatt ei stund til filmene kommer ut. Føst skal vi glede oss over filmatiseringen av Harry Potter and the Half-Blood Prince.

Etiketter: , ,


15. desember 2007

 

Dagsavisen berømmer Rowling

I følge Dagsavisens nettutgave 3. desember, er bøkene om Harry Potter et "hovedverk innen barne- og ungdomslitteratur fra vår tidsalder." Artikkelen ble skrevet i forbindelse med utgivelsen av den siste boka kom ut i starten av måneden.

"J.K. Rowling har greid kunststykket å balansere en nesten ufattelig berømmelse med kvalitet og jevnt stigende respekt, også hva bøkene gjelder. Mens mange suksessforfattere faller i unåde hos smakspolitiet, har Rowling overbevist gjennom å holde fast ved sin opprinnelige idé samt behandle leserne med like stor respekt som de behandler henne.

(...)

Det er ikke bare er forlagshistorien i kjølvannet av Harry Potter som er unik. Som voksen leser må man bøye seg for erkjennelsen av at også selve fortellingen har gitt oss den varige eventyrlige ballasten som bare bøker kan gi. Rowling traff leserne midt i spenningslengselen med en tidløs historie om kampen mellom det gode og det onde. Utgangspunktet var angelsaksisk mytologi, druidene, eventyrene, mystikken – og hun lot fantasien rundt dette spinne videre inn i vår tid. Hun skapte et bredt og sammensatt persongalleri som appellerte til begge kjønn, en på samme tid nostalgisk og moderne tidsramme, og hun lot kostskolen være velkjent dramaturgisk ramme."

- Mode Steinkjer, kulturredaktør, Dagsavisen 3.12.2007

Etiketter: , ,


12. desember 2007

 

Krakens gap av Sigbjørn Mostue

I går leste jeg ut Sigbjørn Mostues Krakens gap. Det føles nesten litt vemodig å tenke over at triologien jeg har fulgt siden den første boka kom ut i 2005 nå er avsluttet. Det er i og for seg ikke så lenge siden, og jeg er fullstendig klar over at det er mange triologier som bruker adskillig lengre tid før den når enden, men jeg har hatt stor glede av Alvetegnet. Krakens gap var nominert til Brageprisen i år, og selv om den ikke vant, så er det å bli nominert en prestasjon i seg selv.

Krakens gapKrakens gap handler om Eva og Espen, som sammen med sitt klassetrinn drar oppover langs Norgeskysten i den gamle seilskuta Venilia. Eva og Espen er på starten av boka uvenner. På slutten av forrige bok kastet Espen Edelåpne på havet, og dette er noe Eva knapt kan tilgi ham. Nils er en liten nisse som har blitt venn med disse to strevingene (som skapningene "på den andre siden" kaller menneskene), og etter at alvene kastet en forbannelse på ham, har han ligget alvorlig syk. Espen får derfor i oppgave å hente tilbake Edelåpne, og det som tegner å bi en behagelig sjøtur blir både spennende og dramatisk.

Mostue har med denne serien skapt noe nytt innen norsk fantasy. Han henter opp elementer fra norsk folketro, som han blander inn i vår egen verden. Vi møter nisser, skrømt og andre kjente skapninger vi kjenner fra før. Samtidig kan vi klart se at forfatteren er opptatt av miljøvern, og i disse klima-aktuelle dager glir boka rett inn i debatten rundt temaet.

Med andre ord, Mostue har skapt ei fin og verdig avslutning på sin triologi.

Etiketter: ,


This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Abonner på Innlegg [Atom]