21. juni 2008

 

En leseglad forfatter!

Denne uka var jeg så heldig at jeg fikk lov til å møte og intervjue forfatter Aina Basso, som debuterer med boka Ingen må vite i august. Det var en regnfull dag jeg traff henne på kaféen på Litteraturhuset, og det ble et veldig hyggelig møte.

AIna BassoBle du lest for som barn?

Ja, jeg ble alltid lest for. Det var stort sett mamma som leste, og det gikk mye i Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly. Jeg var medlem av bokklubbens barn, du vet, den med marihøne som logo...

Hadde du en favorittbok som tenåring?

Selvfølgelig hadde jeg det. Jeg leste veldig mye. Var først veldig glad i Maria Gripe, hennes bøker var både skumle og poetiske på samme tid. Finnes det noe som skaper mer leselyst? Deretter gikk jeg over til Agatha Christie. Dette er bøker jeg kan lese igjen og igjen, og jeg er fortsatt veldig begeistret for dem. Nå har jeg fått meg en slik bokhyllevegg, så nå håper jeg at jeg kan hente bøker jeg har hos foreldrene mine. Jeg gleder meg til å fylle hyllene med mine gamle favoritter!

Hva med i dag, har du en favorittbok nå?

Da må jeg nevne To the lighthouse av Virginia Woolf. Den var ganske krevende å lese, men definitivt verdt strevet! Det har blitt ei bok jeg kan lese flere ganger. Og så må jeg trekke fram Morgon og kveld av Jon Fosse, det er også en favoritt.

Hva leser du akkurat nå?

Nå leser jeg Mord er ingen sak av Agatha Christie, Americana av Don deLillo og Skugga-Baldur av Sjón. Den siste er ei lesesirkelbok. Egentlig synes jeg det er litt feil at den er oversatt på bokmål. Islandsk litteratur burde egentlig bli oversatt til nynorsk, det er mer riktig.

Aina Basso

Hva inspirerer deg til å skrive?

Ganske mye rart. Det kan være alt fra andre bøker, filmer, ofte av kunstutstillinger og spserturer. Egentelig generelt å være på reise. Å sitte på tog eller fly og kikke ut får virkelig tankene til å vandre!

Hva fikk deg til å skrive Ingen må vite?

Da jeg holdt på med min mastergrad i historie skrev jeg om blodskam på 1730-tallet. Jeg måtte gå gjennom en rekke sakspapirer fra blodskamsaker. Mange av disse var veldig sterke og gripende, men når man skriver en historisk oppgave må man analysere og være saklig, man kan ikke fantasere videre om dem. Jeg følte at dette var noe jeg måtte skrive ei historie om. Jeg ville skrive og fantasere rundt det som faktisk har skjedd.

Hadde du en spesiell drivkraft?

Jeg hadde kanskje ikke noen spesiell drivkraft utover ønsket om å skrive og å bli forfatter. Samtidig syntes jeg dette var både ei spennende og viktig historie, som jeg ønsker at flere skal få kjennskap til.

Noe annet du gjerne vil fortelle til Av en annen verdens lesere?

Det er mange som ikke skjønner hvor mye jobb og hardt arbeide som ligger bak det å bli antatt av et forlag. Selv store forfattere med kjente navn opplever å bli refusert. Hvis man ønsker å få utgitt noe av det man skriver må man jobbe hardt, dra på kurs og prøve seg fram.

Etiketter:


10. juni 2008

 

En ålreit fyr

Selv har jeg fortsatt ikke lest den, men Dagbladet.no kan fortelle at Jo Nesbøs nye roman, Hodejegerne, topper boklista for skjønnlitteratur denne uka. Tidligere har jeg lest Harry Hole-bøkene, og har syntes dette var god krim, så jeg er veldig spent på denne.

Det er ikke kun med Hodejegerne han ligger på topp, men Snømannen fra i fjor ligger fortsatt høy: på en tredje plass.

Forøvrig synes jeg det er kjempeflott av Nesbø å ha bestemt at alle inntektene fra Hodejegerne skal brukes til å forbedre barns lese- og skriveferdigheter.

"- Pengene skal gå til en stiftelse som skal ha et veldedig formål, nemlig å dele ut en årlig pris. Stiftelsen skal hete «Harry Hole»-stiftelsen, og prisen, som skal hete «En ålreit fyr» eller «Ei ålreit dame», skal gå til en person som skal få dele ut prispengene videre.

(...)

- Kravet til denne prisen er at den skal gå til barn som er i en situasjon hvor de ikke får opplæring i skriving og lesing. Dermed er det naturlig at den vil gå til land med høy analfabetisme. Absolutt alle inntekter fra dette - bokhandelsalg, paperback, bokklubb, lydbok og eventuelle film- eller teaterrettigheter - vil gå til stiftelsen, opplyser Nesbø."


Jeg synes dette er en utrolig flott ting å gjøre, og oppfordrer andre forfattere som tjener gost å også gi penger til et veldedig fomål.

Etiketter: ,


 

Mian Lodalen med ny bok

Jeg er veldig begeistret for den svenske forfatteren Mian Lodalen. Jeg synes hun har en tendens til å skrive virkelig humoristisk, og selv om noen av hennes bøker kan være ganske lettleste, så bærer de ofte et preg av politisk budskap. Slikt kan man like!

Nå kommer hun snart med ny bok: Dårens dotter. Planen er at den skal komme ut i spetember (riktignok på svensk), og dette er definitivt ei bok jeg kunne tenke meg å meske meg med.

"Connie är en flicka med för lite fett på kroppen och för många tovor i håret. Hon växer upp hos sin moster och hennes man i ett nybyggt miljonprogram i frikyrkometropolen Jönköping. Hennes pappa är visserligen världens roligaste, men han dyker bara upp när det passar honom.

Connie är inte som andra ungar. Flickornas rephoppande intresserar henne lika lite som frökens försök att lära ut alfabetet. Men så småningom får hon en själsfrände i jämnårige Kalle. Tillsammans parerar de smällarna från vuxenvärlden, ger igen och slår trotsigt in på en allt farligare väg.

Omedvetet börjar Connie härma sin pappa - den karismatiske charmören som byter flickvänner oftare än kalsonger, bohemen, kondomförsäljaren, Cornelisimitatören, racerföraren och fängelsekunden. Mannen som tänjer på gränser för tänjandets skull.

Dårens dotter handlar om en flickas villkorslösa kärlek till en pappa som inte liknar någon annan. En oförglömlig, delvis självbiografisk roman, fylld av både humor och svärta."


- AdLibris.com

Etiketter: , ,


28. mai 2008

 

Min nysgjerrighet er pirret!

Tidligere har både andre og jeg snakket om såkalte "insisterende bøker", bøker som på en måte trenger seg på en og dukker opp overalt. Nå lurer jeg på om jeg har med en "insisterende forfatter" å gjøre...

Både i dagens nettutgave av Dagbladet og i dagens papirutgave av Dagsavisen står det om den amerikanske forfatteren Dave Eggers. To ganske forskjellige artikler, men som sagt om samme forfatter.

I Dagsavisen er det hans nye bok, Hva er dette Hva?, som står i sentrum, og følgende står å lese:

"Romanen forteller den sterke - og sanne - historien om sudanske Valentino Achak Dengs og hans oppvekst i Sudan mens borgerkrigen raser i landet.

(...)

«Hva er dette Hva?» begynner med at Valentino Achak Dengs utsettes for et ran i sin egen leilighet i Atlanta, USA. Dette blir foranledningen til å huske tilbake og rulle opp sin egen historie."



Om jeg kommer til å lese boka vet jeg ikke enda, det får tiden vise.

Dagbladet handler i større grad om selve forfatteren, og forteller også om litteraturmagasinene McSweeney’s og The Believer, som han står bak.


"I 1998 lanserte Dave Eggers litteraturmagasinet McSweeney’s. Hensikten var å publisere tekster andre tidsskrifter ikke ville trykke.

To år seinere ble imidlertid Eggers selv verdensberømt for boka «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk». Magasinet hans ble snart fylt opp av anerkjente signaturers litterære bidrag, og et originalt og innflytelsesrikt fenomen i amerikansk bokbransje.

McSweeney’s, som kom ut en gang i kvartalet, var kjennetegnet av eksperimenter på flere måter - særlig med form og typografi: Serieskaperen Chris Ware redigerte en egen tegneserieutgave, et annet nummer utkom i en sigareske, et tredje ble spesialtrykket på Island. McSweeney’s ble en av de viktigste byggesteinene i Eggers’ stadig ekspanderende litterære rike."



Artikkelen heter "Tro og ikke-slakt" og kan leses i sin helhet på Dagbladets nettsider.

Personlig synes jeg disse to artiklene på mange måter utfyller hverandre, og jeg har på denne måten virkelig blitt nysgjerrig på denne amerikanske forfatteren.

Etiketter: ,


23. april 2008

 

Dagen i dag!

Verdens bokdag
I dag er det Verdens bokdag! Det markeres selvsagt med brask og bram. På jobben blir det forfatterbesøk og annen markering, og på det private skal jeg forsøke å få sluppet noen bookcrossingbøker.

Hvordan skal DU markere dagen?

Etiketter: , ,


18. april 2008

 

Knut Næreums Mord over ein låg sko

Mord over ein låg skoJeg vet ikke om du bare er begeistret for krimklassikere eller forfatteren Knut Nærum: Skulle én eller begge være tilfellene vil jeg anbefale på de varmesteå se stykket Mord over ein låg sko med Spellaget BUL. Jeg så premieren nå i kveld, og dermed også for andre gang, og det var minst like morsomt som da jeg så det som prøveforestilling på mandag. Masse ordspill og litterære referanser. Anbefaler absolutt alle som befinner seg i Tigerstaden til å se stykket. Det er fortsatt muligheter!

Framsyningar:

Sundag 20. april kl 19.00
Måndag 21. april kl 1900
Onsdag 23.april kl 19.00
Fredag 25.april kl 19.00

Etiketter: ,


26. mars 2008

 

Neil Gaiman om filmatiseringen av Stardust.



Jeg få lest boka. Fatter ikke hvordan jeg ikke har kommet meg så langt enda, den har stått i hylla mi en evighet!

Etiketter: ,


19. mars 2008

 

Hvil i fred, Arthur C. Clarke.

En av de mest kjente science fiction-forfatterene, Arthur C. Clarke, er død, forteller Dagbladet. Den 90 år gamle forfatteren er kanskje mest kjent for boka 2001: En romodyssé, som kom ut i 1968, og som siden ble filmatisert. Han har skrevet over hundre bøker, og har nok fascinert mange science fiction-fantaster gjennom en årrekke. Jeg tør påstå han var en av de største.

Jeg synes det er trist at han nå ikke kommer til å skrive flere bøker, men 90 år er en respektabel alder. Så vidt jeg forstår døde han i natt, norsk tid, på Sri Lanka.

Måtte bøkene hans leve et langt, langt liv etter ham...

Etiketter: ,


27. februar 2008

 

Samisk lyrikk nominert!

Av skogens sus spirer nyttDet er én samiskspråklig bok nominert til årets Nordisk Litteraturpris. Synnøve Persens diktsamling Av skogens sus spirer nytt har nok ikke fått så mye oppmerksomhet generelt i media, men i dag har Dagsavisen intervjuet forfatteren.

Persens dikt handler om sorg. Hun opplevde å miste et barn, noe av det verste som kan skje deg, sier forfatteren. Skriveprosessen hjalp henne gjennom sorgprosessen.


"Det begynte med at jeg skrev små huskelapper til meg selv. Smerten truet med å vaske bort hukommelsen, jeg ville huske hvordan det var, jeg prøvde å nå fram til minnet om min datter, samtidig ville jeg glemme fordi det var så vondt å huske. Jeg tenkte ikke jeg skulle lage bok av mine huskelapper. Jeg hadde nok med å komme gjennom dagene."


Persen brukte åtte år på å skrive gule lapper til seg selv før hun fikk nok til ei hel bok. Deretter tok det bare noen få måneder før boka kom.

Jeg synes det er spennende, og veldig inn i tiden, at ei samisk bok blir nominert. Dessverre har jeg liten tro på at den vinner. Nå har jeg ikke selv lest boka, men kanskje jeg skulle forsøke finne ei norsk oversettelse av den?

Bare to dager igjen til vi får vite hem som stikker av med selve prisen!

Etiketter: , ,


18. februar 2008

 

Greia er krim.

I følge Dagsavisen er krim greia å skrive hvis man er politibetjent, journalist eller jobber innen næringslivet. Det vil si, hvis man ønsker å skrive bøker. I Gerd Elin Stava Sandves artikkel "Krim fra folket" forklarer reklamemannen Kjetil Try at grunnen til at han valgte å skrive krim var enkelt: det var den typen litteratur han hadde lest mest av.


"Jeg har ingen kunstnerambisjoner, skal ikke slåss med språket eller undersøke menneskets eksistens. Jeg er opptatt av å fortelle historie."


Og Try er ikke alene om å ikke være en typisk "forfatter", og Dagsavisen lister blant annet opp følgende:

- Jo Nesbø (siviløkonom og finansanalytiker)
- Anne Holt (jurist)
- Tom Egeland (journalist)
- Alf Tande-Petersen (journalist)

"Lekmannsforfattere" blir disse kalt av avisa. Også andre av denne type forfattere som de har intervjuet mener "at det er lettere å skrive krim enn andre romaner. Dessuten er det god terapi."

Jeg vet ikke helt hva dette sier om genren, men én ting er sikkert. Jeg tror ikke dette er med på å øke min lyst til å lese krim (selv om jeg faktisk leser litt av det).

Etiketter: ,


12. februar 2008

 

Det e' løye!

I går var jeg på Litteraturhuset for første gang. Det ble et positivt møte med det mye omtalte huset (som jeg fant ut ligger bare 15 minutters gange hjemmefra). Arrangementet jeg deltok på var BokKlubb (ikke overraskende arrangert av Bokklubben), med forfatter Tore Renberg.

Tore RenbergVi ble fortalt at de håpet at det hele skulle ha en "uformell atmosfære", noe jeg definitivt følte de klarte å oppnå. Renberg var en artig figur, og snakket med stor entusiasme om boka og filmen som snart har premiere. Det var ingen tvil om at han virkelig gledet seg over den nye filmen. Og det tror jeg de av oss som var der og fikk se klipp fra Mannen som elsket Yngve også gjør, for det ser virkelig lovende ut!

Jeg er forøvrig veldig enig med det Renberg sa om filmen i forhold til boka: Vi må huske på at bok og film er to forskjellige medier. Det er mye man kan gjøre i ei bok som rett og slett ikke funker på film. Renberg har skrevet manus til filmen, og jeg er sikker på at han i samarbeid med resten av gjengen bak filmen har klart å lage en flott film! Og selv om jeg ikke får sett den på fredag, så gleder jeg meg stort til å se den.


Tore Renberg signerte bøker


Etter at selve arrangementet var over tok han seg tid til å signere bøker og slå av en prat med fansen. Det formet seg en liten kø av ivrige foran scena, og han så ut til å storkose seg.

Dette ble definitivt ikke mitt siste besøk til Litteraturhuset, og jeg håper virkelig de vil ha liknende arrangementer relativt jevnlig. For å sitere Renberg: "Dette va' løye!"

Etiketter: ,


14. januar 2008

 

Frode Grytten ut mot biografier.

I dagens Dagsavisen kan vi lese at Frode grytten er lei "avslørende" biografier. Han mener at fokuset på forfatteren disse gir er med på å drepe litteraturen.

Grytten taler sterkt mot sexfikseringen man finner i mange av dagens biografier. "Var det virkelig noen som trodde at forfattere ikke har noe sexliv, eller at de aldri gjør dumme ting og roter det til for seg selv? Hva i all verden har det med litteratur å gjøre at man får vite sånne ting om forfatteren som har skrevet den?" sier han, og mener at dette er med på å ødelegge leserens opplevelse av litteraturen. Vi gleder oss ikke over boka, men blir så påvirket av det vi har lest om forfatteren at vi "leser med det han kaller «et krysseksaminerende blikk», på jakt etter forfatteren bak teksten." Vi glemmer rett og slett at skjønnlitteratur først og fremst er å fortelle en historie.

Jeg tror det er noe i det Grytten sier. Man skal være fordiktig med å legge for stor vekt på forfatteren av verket, man kan da miste mye av hva historien egentlig handler om. Jeg mener ikke at man ikke lengre skal skrive biografier, men hva er egentlig hensikten med å brette ut om den bigrafertes sexliv? Er det egentlig interessant? Er det ikke mer interessant å lese om hvor i livet en forfatter har skrevet sine verker, om miljøet rundt forfatteren på den tiden, og liknende?

Jeg vil avslutte dette innlegget med å sitere Grytten, i samme avisoppslag:


"Gi meg heller fortellinger om ordinære mennesker, om sånne som aldri ville fylt mer enn en halv side i en gjennomsnitts biografi! Vi trenger litteratur som tar virkeligheten på alvor. Det vanlige er eksotisk nok. Kanskje holder det ikke til en biografi, men det holder til et dikt, en novelle, en roman. Det er jeg sikker på. Det er ikke det virkelige livet som kommer til kort, det er bare å skildre det."

Etiketter: ,


9. januar 2008

 

Ei grepa dame.

I dag er det 100 år siden forfatter og feminist Simone de Beauvoir ble født. Dette må selvsagt markeres, og jeg gjør det ved å blogge dette innlegget. Og hvordan skal jeg blogge dette? Jo, på god, gammeldags bloggemåte, lage en aldri så liten samling pekere til dagens nettaviser. Det vil si, hvis de har skrevet om henne. Jeg fant dessverre ikke så mange, men her er en liten oversikt over artikler skrevet i dag.

Simone de Beauvoir i dagens nettaviser:

Etiketter:


This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Abonner på Innlegg [Atom]