Vi kjenner vel alle den lille bjørnen som ble funnet alene og forlatt på Paddington stasjon i London? I år fyller bamsen 50 år! Og for oss som er glade i slike litterære brumlebasser, kan Dagbladet komme med følgende gode nyhet:

"Bøkene om den snakkende peruanske bjørnen som blir adoptert av en britisk familie, ble skrevet av Michael Bond i perioden 1958 til 1979.

50 år etter at første bok gikk i trykken feirer forfatteren med nye eventyr for den lille optimisten i boka «Paddington i dag».

I en moderne verden møter bjørnen tabloidjournalister og trafikkpoliti under uttrykning. Paddington kommer igjen i vanskeligheter - han er bare den typen bjørn. Også en film er på trappene."

Her er det mye å rope hurra for, med andre ord.

Etiketter: barne- og ungdomslitteratur, i avisa, ymse om bøker

Tidligere har både andre og jeg snakket om såkalte "insisterende bøker", bøker som på en måte trenger seg på en og dukker opp overalt. Nå lurer jeg på om jeg har med en "insisterende forfatter" å gjøre...

Både i dagens nettutgave av Dagbladet og i dagens papirutgave av Dagsavisen står det om den amerikanske forfatteren Dave Eggers. To ganske forskjellige artikler, men som sagt om samme forfatter.

I Dagsavisen er det hans nye bok, Hva er dette Hva?, som står i sentrum, og følgende står å lese:

"Romanen forteller den sterke - og sanne - historien om sudanske Valentino Achak Dengs og hans oppvekst i Sudan mens borgerkrigen raser i landet.

(...)

«Hva er dette Hva?» begynner med at Valentino Achak Dengs utsettes for et ran i sin egen leilighet i Atlanta, USA. Dette blir foranledningen til å huske tilbake og rulle opp sin egen historie."

Om jeg kommer til å lese boka vet jeg ikke enda, det får tiden vise.

Dagbladet handler i større grad om selve forfatteren, og forteller også om litteraturmagasinene McSweeney’s og The Believer, som han står bak.

"I 1998 lanserte Dave Eggers litteraturmagasinet McSweeney’s. Hensikten var å publisere tekster andre tidsskrifter ikke ville trykke.

To år seinere ble imidlertid Eggers selv verdensberømt for boka «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk». Magasinet hans ble snart fylt opp av anerkjente signaturers litterære bidrag, og et originalt og innflytelsesrikt fenomen i amerikansk bokbransje.

McSweeney’s, som kom ut en gang i kvartalet, var kjennetegnet av eksperimenter på flere måter - særlig med form og typografi: Serieskaperen Chris Ware redigerte en egen tegneserieutgave, et annet nummer utkom i en sigareske, et tredje ble spesialtrykket på Island. McSweeney’s ble en av de viktigste byggesteinene i Eggers’ stadig ekspanderende litterære rike."

Artikkelen heter "Tro og ikke-slakt" og kan leses i sin helhet på Dagbladets nettsider.

Personlig synes jeg disse to artiklene på mange måter utfyller hverandre, og jeg har på denne måten virkelig blitt nysgjerrig på denne amerikanske forfatteren.

Etiketter: forfattere, i avisa

Dagbladet kan virkelig det der med snodige overskrifter. Ta bare en av dagens på deres nettutgave: "Bond slåss mot halvape og farmasøyt". Jeg innrømmer at jeg hevet et øyenbryn.

Artikkelen handler om Sebastian Faulks nye roman, Devil May Care, som kommer ut i morgen. Avisa skriver også følgende om boka:

"Den britiske avisa Telegraph skriver at handlinga i «Devil May Care» er lagt til 1967 og den kalde krigen. I løpet av historien er James Bond innom Midt-Østen, Paris og London, slik byen framsto i de svingende sekstiåra - med yoga, hippier, marijuana og det som måtte høre til."

Når det er sagt, dette er neppe ei bok jeg kommer til å lese. Har en følelse av at den ikke er helt min kopp te, som britene sier.

Etiketter: i avisa, ymse om bøker

Jeg må bare si litt mer om leseglede. Det gjør meg så glad! Dagbladet skriver at norske foreldre er på toppen når det gjelder lesing. I den anledning har de intervjuet Andrea Bræin Hovig, som så gjerne vil overføre den gleden hun hadde av å lese til sin lille datter.

Kanskje kjenner du igjen navnet? Her er kanskje forklaringen:

Andrea Bræin Hovig har tatt leseinteressen litt lengre enn småbarnsforeldre flest. I går debuterte hun som barnebokforfatter på Gyldendal med boka «Ville Wilma».

Sitat: Dagbladet

Denne artikkelen gjør meg ikke bare glad, men den minner meg opplevelsen jeg hadde i fjor vinter, da jeg bodde i Bærum og på t-banen på vei til jobb møtte en mor og hennes lille datter som satt og leste. Tenk så lite skal til for å glede en bokelsker.

Etiketter: barne- og ungdomslitteratur, i avisa, ymse om bøker

Dagens og gårsdagens aviser er entydige: Det norske folk leser stadig flere bøker. Bokundersøkelsen 2008 kan i følge Aftenposten fortelle at kvinner leser i gjennomsnitt 20 bøker per år, og menn 10. Resultatene av undersøkelsen ble presentert på Litteraturhuset i går, på Verdens bokdag. Andelen som sier de aldri leser bøker er på 10%. Og vi leser da altså flere bøker enn tidligere, sier undersøkelsen. Og noe jeg syntes var gledelig var at det er faktisk blant gutter lesing øker mest.

Men i fjor høst begynte det å snu. Helt ferske tall fra i vår viser at trenden er klar: Det siste året har lesingen blant unge menn i aldersgruppen 15- 29 år hoppet så kraftig opp at hele fallet fra 2005 allerede er kompensert.

[...]

Mye tyder på at de mange filmatiserte bøkene har vært viktige. Bokhandlerforeningens leder Randi Øgrey tror også at Harry Potter og resten av fantasybølgen, med serier som Narnia , Charlie og Sjokoladefabrikken og Ringenes Herre, har vært medvirkende.

- Noe sier meg at det har blitt litt kult å lese nå. Til sist jul brukte enkelte ungdomsbutikker bøker til å style utstillingsvinduene. Det er veldig spennende å se at boken styrker seg, sier hun.

Sitat: Aftenposten

I Dagbladet kritiserer dog at det ikke satses nok på bibliotekene! Jeg applauderer avisa for dette:

- Vilkårene for bøker er gode i Norge: Vi har kompetente forfattere, et utbygd salgsapparat og gode folkebilblioteker. På det siste feltet bør det imidlertid satses mye mer, hevder Opsahl.

Undersøkelsen viser at fire av ti lånte en eller flere bøker på folkebiblioteket i fjor, men her er det store forskjeller fra sted til sted.

- De sliter med dårlige innkjøpsordninger. Det er store forskjeller på skolebibliotekene fra kommune til kommune, der trengs det kraftige løft. Et mål er jo å få ungdom til å lese mer, og da er det essensielt at alle norske barn har et skolebibliotek der de får alt de trenger. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag, avslutter Opsahl.

Sitat: Dagbladet

Dagens utgave av Dagsavisen har overskriften "Vi leser bøker som aldri før" øverst oppe på forsida. (Altså ikke som hovedoppslag, men dog). På side 40-41 har de en stor artikkel viet til bokundersøkelsen. "Nordmenn kjøper flere bøker, leser mer enn før, og stadig færre sier de ikke har tid til å lese." sier de i ingressen.

Jeg må si at dette rører ved et bokorm- og bibliotekarhjerte. Ikke alle nyheter er deprimerende, med andre ord. Heldigvis, kan man vel kanskje si?

Etiketter: i avisa, ymse om bøker

"Hvorfor forventes det at en innvandrer skal skrive om innvandrere? Kan en hvit kvinne eller mann skrive den store innvandrerromanen?" spør Aftenpostens nettutgave i artikkelen "Jakten på den umulige roman". Debatten om den store innvandrerromanen raser med andre ord videre, og denne gangen diskuteres det hva man kan forvente: Er det en innvandrer eller en "hvit" som skal skrive den?

Og det er ikke bare her til lands debatten rundt innvandrerromanene lever, også i andre land. Også i Storbritannia og Frankrike reiser man stemmene:

"Mediene sulter etter den noble villmannen som skal avsløre de skjulte verdener som skinner i mørket", skriver en provosert Sarfraz Manzoor i The Guardian. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med den engelske utgivelsen av Londonstaner, en roman om en voldelig engelskindisk guttegjeng på Londons østkant.

[...]

Malkani er altså den britisk-indiske forfatteren som fikk 300 000 pund, det vil si tre millioner kroner, i forskudd for debutboken. Som de britiske kritikerne slaktet. Manzoor i The Guardian mener problemet ligger i det faktum at det er forventet av asiatiske forfattere at de skal være autentiske. Resultatet blir ikke alltid tilfredsstillende.

[...]

Etter opptøyene i 2005 hadde Frankrikes frustrerte drabantbyungdom et frynsete rykte, men ingen litterære stemmer. Disse har nå begynt å komme, og én av dem tilhører Mohamed Razane, forfatteren av boken Leve, overleve som kom ut på norsk i forrige uke.

[...]

Razane opplever at franske journalister har stigmatisert ham som forstadsskribent, noe han sjelden blir i utenlandsk presse. Det er en merkelapp han ikke godtar.

Nei, det skal ikke være enkelt...

Etiketter: i avisa

Tro det eller ei, men norske barnebøker er gode. I år, som i fjor, gikk den internasjonale billedbokprisen under Barnebokmessa i Bologna til en norsk forfatter: Øyvind Torseter for boka Avstikkere.

"Prisvinner Øyvind Torseter ser merkelig uberørt ut der han sitter i en rød stol på toppen av Grand.

Men innrømmer at det var stas å komme til barnebokmessa i Bologna og nærmest å bli utropt til verdens beste bildebokforfatter.

– Barnebokmessa er svær, der er det forfattere og forlagsfolk fra hele verden, og derfor føles det sterkt å få en så prestisjetung pris, sier Torseter."

- Dagsavisen

Øyvind Torseter har tidligere mottatt en rekke priser for sine arbeider.

Etiketter: barne- og ungdomslitteratur, i avisa, litteraturpriser

"- Harry Potter har ødelagt barnelitteraturen" roper Dagbladets nettutgave, "Alle forsøker å kopiere, mener litteraturprofessor." Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. En litteraturprofessor burda da vite bedre? Eller...?

"- Nå sitter det forfattere over hele verden og prøver for harde livet å skrive noe som ligner på Harry Potter. Jeg har studert barnelitteratur i 50 år, og noe slikt har aldri hendt før. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser dette vil få på lengre sikt, sier Faeti."

Kanskje litteraturprofessor Antonio Faeti burde ha fått et litt bredere grunnlag for sin viten først, før han kom med slike uttalelser? Jeg mener, se på Shakespeares Hamlet. Var dét orginalt? Nei, de av oss med en med grunnleggende utdannelse innen litteratur vet at så ikke var tilfelle, og vi vet også at det tidligere faktisk var helt vanlig å "kopiere historier". For ikke å snakke om "kopieringen" av Tolkiens verker. Veldig mye fantasy etter Tolkien er sterkt inspirert av hans verker. Et annet slikt inspirasjonsfenomen (som jeg heller vil kalle det) er Ursula K. le Guinns serie om Jordsjø (i utgangspunktet en triologi). Så, nei, dette er ikke noe nytt, litteraturprofessor Antonio Faeti.

Ellers synes jeg Tor Åge Bringsværd sier det så fint:

"Jeg leker at alt hva mennesker gjennom årtusner har frembragt av musikk, kunst og litteratur, alle tanker og ideer ... at alt dette finnes på et stort, imaginært roteloft. Døren står åpen for alle. Hadde den vært låst, ville jeg brutt meg inn. For her oppe går jeg omkring så ofte jeg kan. Uten dette loftet kunne jeg aldri ha skrevet. Jeg lytter. Jeg fotograferer og tar avstøpninger, noterer, skriver av. Snur og vender. Leter etter fragmenter jeg har brukt for - biter som passer sammen med de bitene jeg har i mitt eget hode. Og jeg føler ikke at jeg verken låner eller stjeler. Jeg betrakter alt som mitt eget. Eller rettere sagt: som vårt. For hva er kreativitet? Det finnes mange forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet - det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner."
- fra London av Tor Åge Bringsværd, Spartacus 2003, s. 153-154

Etiketter: i avisa

At bøker som refuseres av flere forlag kan ende opp som braksuksesser er vel kanskje ingen nyhet. Det skjedde blant annet med J. K. Rowlings Harry Potter and the Philosopher's Stone, og nå har det da altså skjedd igjen, kan Dagbladet fortelle. Denne gangen er det den spanske forfatteren Ildefonso Falcones det skjedde med. Han skal ha fått sin debutbok refusert av hele sju forlag før han endelig fikk den utgitt, og nå selger den som hakka møkk:

"Romanen har solgt i over to millioner eksemplarer i hjemlandet Spania. I disse dager skal boka ut i 36 land. I Norge er den blitt hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Spanske lesere er ville av begeistring og sammenlikner Falcones’ roman med en annen suksessrik Barcelona-roman, «Vindens skygge», og med bøker av den britiske bestselgerforfatteren Ken Follett. Noen litteraturkritikere vil ha det til at Falcones’ roman er en fabrikkert bestselger."

Jeg bestilte faktisk boka inn til biblioteket før jeg så artikkelen i Dagbladet. Nå ble jeg enda mer nysgjerrig på den! Boka skal handle om...

"middelalderens Barcelona. Vi møter Arnau. Han blir født som livegen på landsbygda og flykter til Barcelona sammen med faren for å forfølge drømmen om et bedre liv.

I storbyen møter Arnau mennesker som skal følge ham resten av livet - i vennskap og svik, i kjærlighet og krig. Gutten, som vokser opp uten mor, trekkes mot byggingen av Santa Maria del Mar. Der finner han en morsfigur."

Etiketter: i avisa, ymse om bøker

Nå har også Dagavisen anmeldt Roda Ahmeds bok Forberedelsen. De er, i likhet med Dagbladet (som jeg skrev om tidligere), heller ikke over seg av begeistring:

"Til tross for mange fine kvaliteter lider romanene som helhet likevel under at den virker litt løs i sammenføyningene, overgangene er ikke godt ivaretatt, og både fortellerstemmen Zara og en stor del av persongalleriet kan virke litt bleke og utydelige.

Utformingen av kjærlighetshistorien mellom Zara og «sjømannen» Edvard

blir i overkant klisjéaktig og forutsigelig. Og det blir ikke helt klart hvorfor Zara faller for nettopp Edvard. Forfatteren klarer heller ikke helt å sannsynliggjøre Zaras forvandling fra usikker, familiekjær tenåring som knapt klarer å motsi mor og far til en dristig jente som «ulovlig» dater en norsk gutt. Disse motsigelsene i persontegningene bidrar til å gjøre slutten på boka lite troverdig."

Etiketter: i avisa, meta

I dag anmelder Dagbladets Kåre Bulie den nye romanen Forberedelsen av Roda Ahmed. Det har vært litt søkelys i media på fenomenet med manglende "innvandrerlitteratur"* her til lands, så det råder liten tvil om at denne romanen på mange måte er lenge etterlengtet.

Desverre er dette en svak roman i følge Dagbladets anmelder:

"Ahmed har førstehåndskjennskap til miljøer i Oslo det er uvanlig - og interessant - å se behandlet i norsk skjønnlitteratur.

(...)

Likevel er «Forberedelsen» dessverre ikke blitt noen god roman. Selv om Zaras historie reiser betydningsfulle spørsmål, er den heller tynn, og boka mangler kompleksitet. Her står lite mellom linjene."

Også Aftenposten har anmeldt boka. Jeg har inntrykk av at deres anmelder har et noe mer positivt inntrykk av boka, blant annet skriver hun: "Roda Ahmed er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt."

Uansett hva anmelderene måtte mene: boka pirrer min interesse, og er bestilt inn til biblioteket (jeg tror uansett det vil være interesse for den på vårt bibliotek). Planen er å få lest den, sånn at jeg kan gjøre meg opp med en egen mening om boka.

* "innvandrerlitteratur" = litteratur skrevet av nordmenn med innvandrerbakgrunn

Etiketter: i avisa, ymse om bøker

Foreningen Les! setter nå igang med et prosjekt for å øke leselyst hos minioritetsungdom. Det er ei stund siden jeg første gang hørte om Leselyst – lost in translation?, og jeg synes det hele virker spennende!

Foreningen !les inviterer som del av prosjektet "Leselyst - lost in translation" til tre heldagsseminarer for tospråklig ungdom på Litteraturhuset i Oslo. Det er de tre største ikke-vestlige språkgruppene som er representert i Norge som inviteres til hver sin dag (urdu, arabisk og somali).

Målgruppe: tospråklig ungdom i alderen 16 - 20 år.

Målet med samlingene er tredelt:

• skape leselyst gjennom forfatter- og bokpresentasjoner på norsk og morsmål


• yrkespresentasjoner for å vise litteraturen og formidlingen av den som mulig karrierevei


• workshop hvor ungdommen får muligheten til å sette ord på hva de opplever som hindre for leselyst, og hvordan disse kan overkommes. Ungdommens råd vil brukes i lærerveiledninger som skal spres i skolen til høsten.

Etiketter: i avisa

I dagens nettutgave av Dagbladet får vår alles kjære Tore Renberg hard medfart. Overskriften roper intet mindre ut med "Mannen som knabbet 80-tallet".

"Men i alle dager!" tenkte jeg da jeg så overskriften, og kikket nærmere på artikkelen.

"Så, her har vi det. Dette er altså 80-tallet, gravd opp som en glemt sivilisasjon et sted i Stavanger: Tro, håp og kassegitarkjærlighet. «Optimistgenerasjonen». Gode disipler av lærveskelærerne, alle sammen.

(...)

80-tallet truer med å bli kjent for noe det aldri var. Det er ganske enkelt nesten full skjæring mellom virkelighet og epokebilde. Ikke noe galt om klassen til Yngve og Jarle på Stavanger Katedralskole i 1989. Og ikke et vondt ord om ungdom med tro på verdens framtid, eller gleden over Murens fall. Men dette var ikke 80-tallet. Spør hvem som helst som var ungdom det tiåret. Hvor som helst i Vesten. Alle vet at det går en dyp kløft mellom troen og framtidshåpet i 1989, og det som var 80-tallet, på den andre siden.

Selvsagt spente 80-tallet vidt. Det gikk fra eksaltert pastell og Pat Sharp på Sky TV, til mørk synth og Bresjnevs furete fjes. Men framtidstro og nyidealisme var aldri en sentral del av tiden. Hvis det fantes noen tidsånd, pekte den 180 grader den andre veien. 80-tallet var fullt opp av undergangstoner og absurd apokalypse. Å vokse opp som 80-tallsgenerasjon var som å manøvrere midt mellom to høylytte undergangsscenarier."

- fra artikkelen i Dagbladets nettutgave

Med andre ord: Dagbladet kritiserer bokas (og filmens) framstilling av 80-tallet. Og de spør seg "Kan bøker og filmer forandre fortida?"

Tja.

Selv leste jeg boka og så filmen, som tidligere nevnt, med stor fryd. Stryk det. Med stor, gjenkjennende fryd! For jeg synes virkelig Renberg har tatt det hele på kornet. Det er sånn jeg husker det.

Så var det dette med optimismen og framtidshåpet. Er dette virkelig sentrale tema i boka (og filmen)? Jeg må innrømme at jeg ble litt paff over artikkelforfatterens konklusjon, for personlig har jeg ikke opplevd det slik. Jeg lurer på om artikkelforfatter og jeg har lest samme bok? Og sett samme film? For boka (og filmen) handler da vel først og fremst om kjærlighet, gjør den ikke?

Etiketter: bok til film, i avisa, ymse om bøker

At dansker er kule har jeg egentlig tenkt lenge. Og denne tanken blir definitivt ikke svekket når jeg leser artikkelen "Trendy blant bøker" i avisa Klar tale. De forteller med adre ord at i Danmark er det hipt og kult å gå på biblioteket.

"Unge i Danmark har begynt å samles på biblioteket. Bøker til utlån er gjenbruk, og det er moderne å vise ansvar for miljøet, skriver den danske ukeavisa Urban. Støvete bokhyller og slitte tregulv er også trendy."

Nå er det selvsagt noen av oss som for lengst har skjønt at bibliotek er kult, men at også media nå har fått teften er moro. Så kan vi håpe at trenden også vil komme for fullt her til lands.

Etiketter: bibliotek, i avisa

Det er én samiskspråklig bok nominert til årets Nordisk Litteraturpris. Synnøve Persens diktsamling Av skogens sus spirer nytt har nok ikke fått så mye oppmerksomhet generelt i media, men i dag har Dagsavisen intervjuet forfatteren.

Persens dikt handler om sorg. Hun opplevde å miste et barn, noe av det verste som kan skje deg, sier forfatteren. Skriveprosessen hjalp henne gjennom sorgprosessen.

"Det begynte med at jeg skrev små huskelapper til meg selv. Smerten truet med å vaske bort hukommelsen, jeg ville huske hvordan det var, jeg prøvde å nå fram til minnet om min datter, samtidig ville jeg glemme fordi det var så vondt å huske. Jeg tenkte ikke jeg skulle lage bok av mine huskelapper. Jeg hadde nok med å komme gjennom dagene."

Persen brukte åtte år på å skrive gule lapper til seg selv før hun fikk nok til ei hel bok. Deretter tok det bare noen få måneder før boka kom.

Jeg synes det er spennende, og veldig inn i tiden, at ei samisk bok blir nominert. Dessverre har jeg liten tro på at den vinner. Nå har jeg ikke selv lest boka, men kanskje jeg skulle forsøke finne ei norsk oversettelse av den?

Bare to dager igjen til vi får vite hem som stikker av med selve prisen!

Etiketter: forfattere, i avisa, litteraturpriser

At Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg kom til å få et hopp som følge av at filmatiseringen nå går for fullt på kino overrasker meg ikke. Jeg hadde faktisk forventet det. Så at Dagbladet nå kan fortelle at den har gjort et hopp fra tiende- til andreplass på boklista for bøker i heftet utgave, sjokkerer meg ikke. Det synes jeg faktisk er veldig hyggelig!

På førsteplass finner vi fortsatt Drageløperen av Khaled Hosseini, og Menn som hater kvinner av Stieg Larsson har rykket ned til en tredjeplass. Fullstendige lister finner man på Dagbladets hjemmesider.

Etiketter: bok til film, i avisa

I følge Dagsavisen er krim greia å skrive hvis man er politibetjent, journalist eller jobber innen næringslivet. Det vil si, hvis man ønsker å skrive bøker. I Gerd Elin Stava Sandves artikkel "Krim fra folket" forklarer reklamemannen Kjetil Try at grunnen til at han valgte å skrive krim var enkelt: det var den typen litteratur han hadde lest mest av.

"Jeg har ingen kunstnerambisjoner, skal ikke slåss med språket eller undersøke menneskets eksistens. Jeg er opptatt av å fortelle historie."

Og Try er ikke alene om å ikke være en typisk "forfatter", og Dagsavisen lister blant annet opp følgende:

- Jo Nesbø (siviløkonom og finansanalytiker)
- Anne Holt (jurist)
- Tom Egeland (journalist)
- Alf Tande-Petersen (journalist)

"Lekmannsforfattere" blir disse kalt av avisa. Også andre av denne type forfattere som de har intervjuet mener "at det er lettere å skrive krim enn andre romaner. Dessuten er det god terapi."

Jeg vet ikke helt hva dette sier om genren, men én ting er sikkert. Jeg tror ikke dette er med på å øke min lyst til å lese krim (selv om jeg faktisk leser litt av det).

Etiketter: forfattere, i avisa

I dagens nettutgave av Dagsavisen kan vi lese overskriften Elsket og neglisjert. Artikkelen forteller oss at en av de bestselgende norske forfatterne før jul i fjor var Lars Monsen, med sin bok Nordkalotten 365. Egentlig handler dette om manglende anmeldelser av sakprosabøker. Og artikkelforfatteren sier:

"Flere aviser har som mål å anmelde hver eneste norske skjønnlitterære debutant, men det skal mye til for at en sakprosabok blir vurdert. Bestselgerlista er full av eksempler: «Så fort livet kan snu», Jens O. Simensens bok om Dagfinn Enerly, fikk én anmeldelse, Espen Olafsen og Per Arne Dahls «Hva skal vi med stjerner nå?» fikk én anmeldelse, mens Vendela Kirseboms «Vendelas beauty bible» ikke ble anmeldt noen steder. Tallene er basert på søk i de 29 største avisene.

Nå er det ikke slik at all tekst som er presset inn mellom to permer fortjener spalteplass, men fordi avisene neglisjerer den underholdende sakprosaen, forsvinner en mulighet til å si noe vesentlig. Anmeldelsene er et av de få stedene i avisene der det er rom for analyse og refleksjon. Her kan skribenten vurdere et produkt, diskutere hvilke meninger og tanker det formidler og plassere det hele i en sammenheng. "

Jo visst, jeg kan være enig med journalist Jørgen Alnæs om at det er underlig, og at også denne type litteratur burde får mer spalteplass (selv om jeg også vet at blant annet Dagens Næringsliv jevnlig anmelder sakprosa, dog kun i papirformat). Jeg vil dog også påpeke at det ikke bare er anmeldelser av populær sakprosa som glimrer med sitt fravær: anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur er heller ikke noe det vrimler av.

Jeg har med stor interesse fulgt med når Eli Frisvold med argusøyne har fulgt avisene og telt opp hvor mange anmeldelser de utpekte aviser har hatt av barne- og ungdomslitteratur gjennom en viss periode, og at det er magert råder det liten tvil om. Det er med andre ord ikke særlig bedre stilt der.

Jeg undres dog - ville noen ha skrevet en slik artikkel om nettopp dét? Ville noen ha skrevet an artikkel i en av landets ledende aviser om mangelen på anmeldelser av barne- og ungdomslitteratur? Jeg bare spør...

Etiketter: barne- og ungdomslitteratur, i avisa, sakprosa

"Barn i dag har krav på å bli tatt på alvor når det gjelder litteraturformidling. Bøker som er eldre enn fem år ikke bør presenteres til barn og unge i dag."

Uttalelsen er gitt til NRK av litteraturformidler Ine Marit Torsvik Bertelsen ved Rogaland Fylkesbibliotek. Det er altså kun nye bøker som bør formidles barn og unge, sier hun, og med over 800 utgivelser av barne- og ungdomsbøker i Norge bør det være nok å ta av.

Jo da, jeg skjønner poenget hennes. For hun har et poeng, mange lærere og sikkert også noen bibliotekarer, velger stort sett å formidle det kjente og kjære fra deres egen barne- og ungdomstid. Men å kun skulle formidle det nyeste synes jeg er å dra den litt langt.

Å si at Astrid Lindgrens bøker om Pippi er gammeldags, for eksempel, er jeg sterkt uenig i. Pippi er et flott forbilde, og jeg tror ikke det er en god ting å fjerne henne fra hyllene. Heller tvert imot! Bøker av Astrid Lindgren, A. A. Milne, og andre klassikere er definitivt viktig å formidle. Det betyr ikke automatisk at man ikke skal formidle nyere litteratur. Jeg ser ikke helt hvordan det ene viker plass for det andre, det bør da ikke være noe problem å formidle både nyere og gammel bra litteratur.

Og å si at noe har utspilt sin rolle bare fordi det er gammelt henger heller ikke helt på greip. Ta f. eks. Philip Pullmans bøker. Det gylne kompasset kom først ut i 1996, men er superaktuell. Og hva med den store Ringenes Herre-bølgen for få år siden? Mange barn og unge gjøv løs på bøkene som ble utgitt for over 50 år siden med krum nakke.

"For når man er en Bjørn med bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes så mye lurere ut når den er inne i deg enn når den kommer ut og andre kan se på den."
- A. A. Milne

Etiketter: barne- og ungdomslitteratur, i avisa

I dagens Dagsavisen kan vi lese at Frode grytten er lei "avslørende" biografier. Han mener at fokuset på forfatteren disse gir er med på å drepe litteraturen.

Grytten taler sterkt mot sexfikseringen man finner i mange av dagens biografier. "Var det virkelig noen som trodde at forfattere ikke har noe sexliv, eller at de aldri gjør dumme ting og roter det til for seg selv? Hva i all verden har det med litteratur å gjøre at man får vite sånne ting om forfatteren som har skrevet den?" sier han, og mener at dette er med på å ødelegge leserens opplevelse av litteraturen. Vi gleder oss ikke over boka, men blir så påvirket av det vi har lest om forfatteren at vi "leser med det han kaller «et krysseksaminerende blikk», på jakt etter forfatteren bak teksten." Vi glemmer rett og slett at skjønnlitteratur først og fremst er å fortelle en historie.

Jeg tror det er noe i det Grytten sier. Man skal være fordiktig med å legge for stor vekt på forfatteren av verket, man kan da miste mye av hva historien egentlig handler om. Jeg mener ikke at man ikke lengre skal skrive biografier, men hva er egentlig hensikten med å brette ut om den bigrafertes sexliv? Er det egentlig interessant? Er det ikke mer interessant å lese om hvor i livet en forfatter har skrevet sine verker, om miljøet rundt forfatteren på den tiden, og liknende?

Jeg vil avslutte dette innlegget med å sitere Grytten, i samme avisoppslag:

"Gi meg heller fortellinger om ordinære mennesker, om sånne som aldri ville fylt mer enn en halv side i en gjennomsnitts biografi! Vi trenger litteratur som tar virkeligheten på alvor. Det vanlige er eksotisk nok. Kanskje holder det ikke til en biografi, men det holder til et dikt, en novelle, en roman. Det er jeg sikker på. Det er ikke det virkelige livet som kommer til kort, det er bare å skildre det."

Etiketter: forfattere, i avisa

Jeg er imponert! Aftenposten anmelder tegneserier! Jeg ble dog ikke så overrasket da jeg så at det var May Synnøve Rogne som stod bak anmeldelsen, hun har lang fartstid innen fandom.

Tegneserien som anmeldes er The Gunslinger Born, og Stephen King har etter det jeg forstår hatt en sentral rolle i prosjektet. Tegneserien, som er utgitt på prestisjetunge Marvel, er illustrert av Jae Lee, og Rogne sier følgende i sin anmeldelse:

"Jae Lees tegninger er mørke og gotiske i stil og malt med bred pensel. Lee gjør Kings verden visuelt flott og levende. Selv om teksten ikke er skrevet av King selv, har Robin Furth og Peter David likevel greid å bevare mye av stemningen fra bøkene."

Bøkene det er snakk om er selvsagt Dark Tower-serien av tidligere nevnte Stephen King.

Siden tegneseriens handling er satt til en tid før bøkene, regner jeg med at denne fint kan leses uavhengig av dem, men den skal være "med på å gi både karakteren og historien fra bøkene en ekstra dybde."

Selv om serien "kun" fikk terningkast fire, så ble i hvert fall jeg nysgjerrig på denne...

Etiketter: i avisa, tegneserier

I følge Dagsavisens nettutgave 3. desember, er bøkene om Harry Potter et "hovedverk innen barne- og ungdomslitteratur fra vår tidsalder." Artikkelen ble skrevet i forbindelse med utgivelsen av den siste boka kom ut i starten av måneden.

"J.K. Rowling har greid kunststykket å balansere en nesten ufattelig berømmelse med kvalitet og jevnt stigende respekt, også hva bøkene gjelder. Mens mange suksessforfattere faller i unåde hos smakspolitiet, har Rowling overbevist gjennom å holde fast ved sin opprinnelige idé samt behandle leserne med like stor respekt som de behandler henne.

(...)

Det er ikke bare er forlagshistorien i kjølvannet av Harry Potter som er unik. Som voksen leser må man bøye seg for erkjennelsen av at også selve fortellingen har gitt oss den varige eventyrlige ballasten som bare bøker kan gi. Rowling traff leserne midt i spenningslengselen med en tidløs historie om kampen mellom det gode og det onde. Utgangspunktet var angelsaksisk mytologi, druidene, eventyrene, mystikken – og hun lot fantasien rundt dette spinne videre inn i vår tid. Hun skapte et bredt og sammensatt persongalleri som appellerte til begge kjønn, en på samme tid nostalgisk og moderne tidsramme, og hun lot kostskolen være velkjent dramaturgisk ramme."

- Mode Steinkjer, kulturredaktør, Dagsavisen 3.12.2007

Etiketter: fantasy, harry potter, i avisa